Mer ekstrem, mindre engasjerende Point Break

Point Break - USA 2015 Regi: Ericson Core

Med: Luke Bracey, Edgar Ramirez, Ray Winstone, Teresa Palmer, Tobias Santelmann, Delroy Lindo, Bojesse Christopher, Matias Varela

Aldersgrense: 12 år

I den nærmest uendelige rekken av «remakes» fra Hollywood er det nå «Point Break» som står for tur.

I Katheryn Bigelows stilfullt regisserte film fra 1991 spilte Keanu Reeves FBI-agenten Johnny Utah, som infiltrerer en fritenkende surfergjeng og muligens bankranere under ledelse av Patrick Swayzes Bodhi. Filmen har oppnådd en ikke ubetydelig kultstatus, blant annet for sin tidvis ufrivillig komiske dialog og sin intense «bromance» mellom de to nevnte karakterene, i tillegg til at den var en fengende og underholdende «summer blockbuster».

Men om 1991-utgaven av filmen på flere måter var en smule over toppen, har man like fullt forsøkt å ta ting enda et par hakk høyere i årets nyinnspilling – i hvert fall hva actionsekvenser angår. For der den originale filmen var en surfefilm (selv om Keanu og gutta riktignok også hoppet i fallskjerm), er den nye versjonen innom de aller fleste former for ekstremsport.

Nordmann med i gjengen

Johnny Utah spilles denne gang av Luke Bracey («G. I. Joe: Retaliation», «The Best of Me»), og er en forhenværende YouTube-våghals som verver seg som politiagent etter en fatal motorcross-ulykke.

Gjengen han lurer seg inn i ledes igjen av en filosofisk anlagt fyr ved navn Bodhi, her spilt av venezuelskfødte Edgar Ramirez. I den internasjonalt sammensatte banden finnes dessuten en norsk dude, gestaltet av Tobias Santelmann, og ytterligere skandinavisk kulør tilføres av «Snabba Cash»-skuespiller Matias Varela (som riktignok ikke spiller en svenske i denne filmen). Slikt gir naturligvis nasjonalromantisk pluss i boka her hjemme, og Santelmann gjør en helt fin innsats i sin ikke spesielt store rolle. Men det skal også innvendes at medlemmene av gjengen er i overkant like hverandre, det hadde for eksempel ikke gjort noe om i hvert fall én av dem ikke hadde skjegg.

Bodhi og hans frisinnede følgere har som mål å driste seg gjennom en mytisk rekke halsbrekkende stunts kalt «The Ozaki Eight» – åtte tilsynelatende umulige prøvelser i ulike naturområder rundt omkring på kloden. Dette får vår mann Utah til å mistenke globetrottergutta for å stå bak noen ran på veien, hvor utbyttet gjerne spres utover fattige områder.

Med andre ord har man også forsøkt å pumpe opp det naturfilosofiske og subversive aspektet ved både kriminaliteten og ekstremsporten. Uten at dette blir noe mer enn hult «mumbo jumbo», som føles alt annet enn naturlig når rollefigurene liksom skal sette dype og meningsfulle ord på det.

The Fast and the Furious

Regien er ved Ericson Core, som hittil er mest kjent som fotograf på blant annet den første «The Fast and the Furious».

Muligens kan man si at sirkelen med dette er sluttet, da sistnevnte film i sin tid var åpenbart inspirert av «Point Break».

Core står også for foto på sin versjon av «Point Break», og det er liten tvil om at hjertet hans banker sterkest for storslåtte actionsekvenser hvor de raske bilene er byttet ut med friklatring, «off road»-motorsykling, basehopping og «wingsuiting».

På dette planet leverer da også årets «Point Break». Stuntene spesielt og gjennomføringen av disse scenene mer generelt er unektelig imponerende, og her kommer definitivt 3D-brillene til sin rett.

Men der den opprinnelige filmen hadde noen minneverdige karakterer man faktisk brydde seg om, føles de menneskelige relasjonene i nyinnspillingen som pliktetapper man beklageligvis må innom før neste fysiske utfordring. Og med det har årets «Point Break» blitt en langt mindre engasjerende og betydelig mer lettglemt film enn originalen.