Mel Gibson mot konspirasjonen

Ujevn balanse mellom personlig hevntokt og storpolitisk paranoia.

Publisert

Edge of Darkness - USA 2010. Regi: Martin Campbell. Med: Mel Gibson, Ray Winstone, Danny Huston, Bojana Novakovic, Shawn Roberts, David Aaron Baker, Jay O. Sanders, Denis O'Hare

Aldersgrense: 15 år

I sin første hovedrolle siden «Signs» i 2002, spiller Mel Gibson her den staute politimannen Thomas Craven. I filmens begynnelse får han besøk av sin datter, som han ikke har hatt alt for mye kontakt med de siste årene. Nevneverdig med kvalitetstid blir det heller ikke nå, da hun brått blir skutt og drept rett utenfor huset hans.

Selv om kollegene er overbevist om at pappa Craven var morderens egentlige mål, knytter vår mann forbrytelsen relativt raskt til datterens ansettelsesforhold som fysiker hos et lugubert storkonsern med lysskye forbindelser til styresmaktene. Og med dette setter han ut for å avdekke sannheten og straffe de skyldige, i en konspiratorisk hevnthriller med noen uforløste, smått religiøse overtoner.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Filmens største problem er nettopp at den ikke helt har bestemt seg for om den skal være en vigilante-actionfilm av den gamle «Death Wish»-skolen, eller en mer granskende konspirasjonsthriller av typen «Three Days of the Condor» og «Maratonmannen». Den forsøker nok mest på det siste, men historien er for enkel til å fungere i så måte.

Ikke minst blir sammenhengene litt for åpenbare, slik at man stadig sitter med følelsen av å ha sett dem før vår angivelig skarpe hovedperson. Noen av filmens mer overraskende vendinger kjennes dessuten i overkant framtvungne.

Mel Gibson er en sympatisk og karismatisk skuespiller, det skal han ha. Dette til tross for de grumsete holdningene han avslører når han tas for fyllekjøring og lignende, som heldigvis ikke skinner gjennom på lerretet. Og regissør Martin Campbell, kjent for blant annet Bond-filmene «Goldeneye» og «Casino Royale», er unektelig en dyktig håndverker.

«Edge of Darkness» er ikke uten nerve og underholdningsverdi, men verken så smart eller intrikat som den forsøker å framstå.