Mektig ønskereprise

The Girl with the Dragon Tattoo
USA/Sverige/Storbritannia/Tyskland 2011
Regi: David Fincher
Med: Rooney Mara, Daniel Craig, Stellan Skarsgård, Christopher Plummer, Robin Wright, Embeth Davidtz
Aldersgrense: 15 år

Som de fleste vil være godt kjent med, er ”The Girl with the Dragon Tattoo” den amerikanske adapsjonen av den første boka i den avdøde forfatteren Stieg Larssons storselgende Millennium-trilogi, som tidligere har blitt filmatisert med stor suksess på svensk.

Selv om disse filmene også ble lansert i USA, er imidlertid film med undertekster stadig ansett som smal av kinogjengerne ”over there”. Men når regissør David Fincher (”Se7en”, ”Fight Club”, ”Zodiac”, ”The Social Network”) og manusforfatter Steven Zaillian (”Schindlers liste”,”Gangs of New York”, ”American Gangster”) har laget en Hollywoodprodusert, engelskspråklig versjon, skal det godt gjøres å ikke vite hvem Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist er.

Til tross for den internasjonale språkdrakten, har den detaljorienterte Fincher valgt å beholde Sverige som åsted for handlingen. De fleste skuespillerne snakker engelsk med svensk aksent – mange fordi de faktisk er svenske, men andre – som Rooney Mara – fordi de har tillagt seg aksenten for innspillingen. Dette gjelder riktignok ikke Daniel Craig, hvis Mikael Blomkvist snakker erkebritisk. Denne lille ujevnheten (om enn noe overraskende fra en perfeksjonist som Fincher) er imidlertid ikke noe man henger seg opp i. Generelt sett fungerer dette aksentgrepet langt bedre enn jeg hadde trodd, i en tid hvor det virker litt gammeldags å høre nazister i krigsfilmer snakke amerikansk med tysk aksent.

Handlingen er naturligvis gjenkjennbar fra Niels Arden Oplevs solide ”Menn som hater kvinner”, men det er ingen tvil om at David Fincher er en overlegen regissør. ”The Girl with the Dragon Tattoo” er preget av en kontroll over både form og fortelling som sant å si er få andre filmskapere forunt.

Så ypperlig passer Finchers mørke og kjølige eleganse til det svenske vinterlandskapet og den dunkle tematikken at det kjennes som å tre en kald hånd inn i en varm hanske.

Ett sted er handlingen vesentlig endret i forhold til boka, med det resultat at filmfortellingen er blitt strammere og mer effektiv. Det er stadig i overkant mye som må avklares og rundes av etter klimakset i kjelleren på landet, men det er likevel umulig å ikke engasjere seg i disse karakterene – først og fremst Lisbeth Salander, så klart – hele veien til rulleteksten.

Rooney Mara er gjort kledelig lite Hollywood-pen, og gir en svært overbevisende og ikke så rent lite imponerende tolkning av jenta med dragetatoveringen. Hennes Lisbeth Salander er litt mer sårbar og litt mindre utagerende enn Noomi Rapaces, men minst like uutgrunnelig og fascinerende.

”The Girl with the Dragon Tattoo” er en fengslende historie fortalt av en svært begavet historieforteller. For min del må Fincher gjerne vie talentet sitt til noe annet og la andre regissere resten av trilogien, men jeg håper vi får se mer til Craig og Mara i disse etter hvert ganske så ikoniske rollene. Og så håper jeg Martin Scorsese lar seg inspirere av Fincher når han skal filmatisere Jo Nesbøs ”Snømannen”.