Måtte vente på sønnen i tre år

(SIDE2:) Astrid Lindgren står som en bauta i skandinavisk barnelitteratur. Hennes politisk ukorrekte Pippi fra 1945, hennes bannende småbarn og voksenfigurer og hennes drømmende beretninger om «Brødrene Løvehjerte» og «Mio min Mio» gjorde henne til både en høyt elsket, men også omdiskutert forfatter.

Nå blir livet hennes film, regissert av danske Pernille Fischer Christensen, melder Dagens Nyheter . Og skrevet av Kim Fupz Aakeson, en av danskenes mest kjente manusforfattere. Christensen sier til Dagens Nyheter at hun er spesielt interessert i Lindgrens tidlige liv før hun ble forfatter, og hvordan dette formet hele hennes kreative verden,

Mer fra Side2.no: Sjekk forsiden nå

Gravid som tenåring
På det private planet gjennomlevde også Astrid Lindgren et stort personlig drama.

Som tenåring ble hun gravid med sjefredaktøren Reinholdt Blomberg på lokalavisen hun jobbet i. Han var gift, og å bedrive hor var forbudt ved lov. Sladderen gikk himmelhøyt i Vimmerby, skrev Dagens Nyheter. Så Lindgren flyktet til Stockholm der hun fikk seg ny jobb.

Dagens Nyheter skriver at Lindgren, den gang 18 år, likevel ble dratt inn i den pågående skilsmissen mellom redaktøren og hans kone. Da han og Astrid innledet et forhold, var han allerede separert. Men å kunne anklage ham for hor - med bevis - gjorde at fruen ville sitte svært mye bedre i det og at mannen ble dømt.

Det skulle gå atskillig måneder før de to ble skilt og mange runder i rettssalen. Samtidig med at Lindgren ikke ønsket å utsette sine elskede foreldre for mer skam, valgte hun å føde sønnen Lars i København i 1926. Årsaken var at Rigshospitalet i 1920-årene ikke krevde at hun oppga barnets far. Men å skåne Blomberg hadde sin pris. På grunn av rettsprosessen skulle det gå over 11 måneder etter at sønnen var født før den var over. Han kunne i den perioden ikke registreres på sin mor.

Da det hele var over, tilbød Reinholdt Blomberg Astrid ekteskap, men da takket hun nei. Og dermed gikk det ytterligere to år før hun ble gjenforent med sønnen.

- Et slit
- Lasse hadde det bra i de årene. Jeg hadde det derimot ikke så bra. Det var en tid av slit og en evig lengten etter ungen som var så langt fra meg, sa Lindgren i et intervju. Ellers nevnte hun aldri kampen om sønnen offentlig.

Lindgren var ikke som andre enslige tenåringsmødre på den tiden. Hun ville ikke adoptere bort Lars. Men det var først da hun traff Sture Lindgren og giftet seg at hun kunne ha Lars hos seg permanent.

- Hun var ikke en mamma som satt stille på en benk i parken og så på sine lekende barn. Hun ville leke selv og jeg mistenker at hun syntes det var like morsomt som jeg, uttalte hennes sønn Lars Lindgren senere.

Fantes i bøkene
Svenske litteratureksperter har påpekt at flere av Lindgrens bøker handler om nettopp bortkomne små gutter som forsøker å finne et hjem. Selv i Pippi er faren svært distansert og moren hører vi aldri noe om.

Årene uten Lars var ekstremt tøffe for Astrid Lindgren, men tross at mange av hennes barnebøker handler om bortkomne gutter, mener litteraturviter Jens Fellke at overgivelsen og smerten ved å måtte gjøre det, kommer best til syne i Marikken-bøkene der de leker Moses i sivet og Marikkens far er redaktør i byens avis.

I det virkelige liv ble Reinhardt Blomberg aldri noen deltakende pappa i sønnens liv, men han gjorde en ting. Han sørget for at han ble oppført som far til Lars, og dermed arvet Astrid Lindgrens sønn en betydelig arv sammen med søsknene som var født innenfor ekteskapet.

- Forfattere hadde jeg nok blitt, men ikke verdensberømt forfatter , sa Astrid Lindgren kort om de stormfulle årene i sitt liv.