Måtte flytte for dronningen

Å lage film på Trinidad bød på uante problemer for kvinnene bak filmen «Limbo».

Publisert

(SIDE2:) Det er ikke blitt laget en film på Trinidad siden 1968 da spillefilmdebutant Maria Sødahl bestemte seg for å legge den nye norske filmen «Limbo» dit. Filmens produsenter er Petter Borgli og Gudny Hummelvoll, begge med erfaring å lage film i utlandet.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

«Limbo» havnet på en femteplass på topplisten i premierehelgen med 8.500 besøkende.

Les Side2s anmeldelse: Intenst og dampende drama

- Overlevelsesmekanismer
Både Gudny og Maria sier de visste at å operere en filmproduksjon i et land uten infrastruktur for det ville bli en utfordring.

- Vi visste ikke hvor problemene ville komme, men at de ville komme. Hver dag måtte alle oss tilreisende tune inn på Trini-sekvensen, ellers ville du blitt spist opp av frustrasjon. For eksempel gjorde byråkratiet at vi ikke fikk kamerautstyret vårt dagen før opptak, forteller Maria Sødahl til Side2.

Som mener at du som menneske må ha noen overlevelsesmekanismer for å gjøre det filmteamet gjorde.

- Du må være en person som når det blåser som sterkest, smiler bredest. Du må innse at kaoset kan gi deg noen gaver, sier Maria.

Mens Gudny Hummelvoll sier at det hjelper at man ikke er slavisk opptatt av å gjøre alt etter skjema.

- Du må være glad i å møte andre mennesker og kulturer som gir deg noen utfordringer som ikke er så morsomme, men som gjør at du kommer sterkere ut på den andre siden, sier hun diplomatisk.

Forlot byen i all hast
En svært uforutsett og pussig hinder for filmteamet fant sted da dronning Elizabeth ankom Trinidad under innspillingen.

Det var nemlig det årlige Commonwealth-møtet og i den anledning måtte hele produksjonen plutselig pakke sammen og flytte til en annen side av landet.

Hummelvoll og Sødahl ler hjertelig av hendelsen i dag.

- Vi hadde jo booket hotellrom og opplevde at de bestillingene plutselig ikke gjaldt lenger. Vi måtte i all hast ut av byen og klarte så vidt å finne noen motellrom til den vesle stabel som ble igjen for å få med siste rester, ler hun.

En annen og mer gjennomgående utfordring var møtet mellom norsk skjemakultur og Trinidads limekultur.

- Å lime betyr rett og slett å henge rundt og være sosiale, forklarer Sødahl.

- En opptaksdag merket plutselig Innspillingslederen at ingen av assistentene svarte da hun anropte dem. Så går hun rundt et hushjørne og der sitter alle sammen og limer med avskrudd walkietalkie og limer. De har bare lagt fra seg alt, ler hun.

Innførte skattelette
«Limbo»s to produsenter, Hummelvoll og Petter Borgli, delte på ansvaret. De to damene kaller Borgli for cowboyen. Og i dag har han en ganske stor stjerne på Trinidad. Sødahl er også veldig klar på at det var det norske filmteamet som måtte tilpasse seg trinidaderne og ikke omvendt.

Og ikke minst fikk Trinidad på plass det Norge har diskutert i fem år uten å få til, nemlig skattelette for utenlandske filmproduksjoner. Landet tilbyr mellom 12,5 og 30 prosent skatterefusjon til utenlandske filmproduksjoner som en direkte årsak av at «Limbo» ble spilt inn der. Den skattefordelen tilfalt også Sødahls film.