Maskerte motiver

Maskeblomstfamilien - Norge 2010. Regi: Petter Næss. Med: Marcus Aarnseth, Maria Bonnevie, Eindride Eidsvold, Kjersti Holmen, Andrea Pharo Ronde, Hallvard Holmen, Dennis Storhøi, Bjørn Sundquist

Aldersgrense: 11 år

Tenåringen Adrian ble født med uklar kjønnsidentitet, uten at det ble utført noen operasjon som kunne avklart saken en gang for alle.

I begynnelsen av filmen overhører han en samtale om dette, som får ham til å føle seg både uønsket og sveket. Men istedenfor å la seg selv bli et stakkarslig offer, forsøker Adrian å fri seg for all skam, og går til en rekke manipulatoriske angrep på sine omgivelser.

Saabye Christensens verden
Stedet er Oslo Vest og tiden er midten av sekstitallet, og hovedpersonen er som vi skjønner en outsider. «Maskeblomstfamilien» er med andre ord basert på en bok av Lars Saabye Christensen, som vel må være vår hyppigst filmatiserte forfatter - muligens med unntak av Gunnar Staalesen, som gjerne får seks Veum-bøker filmatisert om gangen.

Regien er ved Petter Næss, som med «Tatt av kvinnen» og to «Elling»-filmer på merittlisten er godt kjent med å føre folkekjære romaner til lerretet. Det er nesten overraskende at han ikke har filmatisert Saabye Christensen tidligere.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Regissøren har noen prisverdige ambisjoner med denne adapsjonen. «Maskeblomstfamilien» er en bredt anlagt, men likevel mørk beretning som Næss forsøker å formidle gjennom et storslått, men samtidig klaustrofobisk filmspråk. Men dessverre er resultatet skuffende uforløst. Regi og manus (sistnevnte er ved Saabye Christensen selv, i samarbeid med Åse Vikene) er til tider overtydelig i både replikkveksling og symbolbruk, men filmens største problem er at den ikke helt klarer å engasjere oss i Adrians prosjekt.

Ikke fordi filmen unnlater å forsvare hovedpersonens handlinger, for det behøver den i grunn ikke å gjøre. Adrians ulykksalige utgangspunkt er nemlig så opprivende at vi får en viss medfølelse og forståelse for ham likevel.

Hvor går Adrian?
Men fordi filmen unnlater å bestemme seg for om den vil vise en følelseskald manipulator eller en synder som angrer på de mer eller mindre tilfeldige konsekvensene av sine handlinger. Isteden veksler den mellom begge perspektivene, og forspiller med dette sine sjanser til enten å bli virkelig spennende eller virkelig gripende.

«Maskeblomstfamilien» ser bra ut, med mye kyndig kameraføring og en helstøpt scenografi. Dessverre høres den ikke like bra ut, fordi dialogen ofte er stiv – hvilket skyldes et noe inkonsekvent forsøk på å få skuespillerne til å snakke tidsriktig for perioden, samt den nevnte overtydeligheten. Skuespillerprestasjonene i seg selv er imidlertid gode, både fra kjente navn som Maria Bonnevie, Kjersti Holmen og Eindride Eidsvåg, og fra filmens unge debutanter – og da spesielt Marcus Aarnseth, som imponerer i hovedrollen.

Men det største problemet er altså at filmen ikke føles riktig, verken som karakterbasert spenningsfilm eller storslått skjebnedrama. «Maskeblomstfamilien» er ingen vellykket manipulasjon av publikums følelser.