Maskert kompiskomikk
Seth Rogen i superheltfilm om en grønn veps som ikke stikker noe særlig.
The Green Hornet 3D - USA 2011. Regi: Michel Gondry Med: Seth Rogen, Jay Chou, Cameron Diaz, Christoph Waltz, Edward Furlong, Edward James Olmos, Tom Wilkinson
Aldersgrense: 15 år
Amerikanerne forguder sine maskerte helter, og amerikanske filmprodusenter elsker å feste dem til lerretet. The Green Hornet er en figur som først dukket opp på 30-tallet, faktisk forut for både Supermann og Batman, gjennom en hørespillserie på radio. Han er ikke blant de mest kjente og hyppigst filmatiserte, men på sekstitallet var den grønne vepsen å se i en tv-serie hvor Bruce Lee spilte medhjelperen Kato.
I likhet med nesten alle superheltfilmer for tiden forteller denne filmen historien om heltens tilblivelse. Ikke like likt alle superheltfilmer for tiden er regien ved franske Michel Gondry, mens tittelrollen spilles av Seth Rogen. Sistnevnte står dessuten for manuset sammen med Evan Goldberg, som han også skrev «Superbad» med.
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
«The Green Hornet» heter egentlig Britt Reid, og er en døgenikt av en playboy som plutselig en dag arver aviskonsernet til sin strenge redaktørfar (Tom Wilkinson). Men istedenfor å videreføre farens strenge journalistiske integritet, bruker Britt avisa til å lansere sitt eget alter ego. Den ikke spesielt overbevisende planen går ut på at skurkene og verden for øvrig skal oppfatte The Green Hornet som en av skurkene, istedenfor helten han egentlig forsøker å være. Og som han aldri hadde hatt nubbsjangs til å bli, hadde det ikke vært for kampferdighetene og duppedingsene til sidesparkeren og svirebroren Kato (spilt av den taiwanske skuespilleren og popstjernen Jay Chou), samt kunnskapen til sekretæren Lenore (Cameron Diaz).
Ikke lenge etter den mer eller mindre dynamiske duoen har begynt å stikke Los Angeles småkriminelle, flyr de inn under radaren til byens forbryterkonge Chudnofsky (Christoph Waltz fra «Inglourious Basterds»), som introduseres i en av filmens få virkelig gode scener.
Michel Gondry har tidligere laget den fabelaktige «Evig solskinn i et plettfritt sinn» og den undervurderte «Human Nature», begge med manus av Charlie Kaufman. Deretter satset han for full maskin på skranglete retrosjarm i «The Science of Sleep» og «Be Kind, Rewind», begge fulle av nostalgi til utdatert teknologi. Derfor er det overraskende, og egentlig nokså skuffende, at Gondrys film om denne gamle helten er blitt en så (med unntak av troen på papiravisenes inntjeningsevne) moderne og digital affære som til og med kommer i ganske så upåklagelig 3D. Blant filmens mest imponerende øyeblikk er faktisk et par Matrix-aktige slossesekvenser!
«The Green Hornet» føles mer som en Rogen-film enn en Gondry-film, og selv om den har masser av action er den mer av en komedie enn superheltfilmer flest. Uten at den er så rasende festlig for det.
Humoren kretser stort sett rundt hinting om guttekjærlighet mellom helten og hans sidekick, synliggjøring av storskurkens mindreverdighetskomplekser og overtydeliggjøring av hovedpersonens talentløshet. Det førstnevnte føles rimelig oppbrukt etter nittitallets Batman og Robin (selv om man sikkert har ment å surfe på dagens bromantiske bølge), det midterste er i beste fall middels morsomt, og det sistnevnte gir filmen en hovedkarakter som irriterer mer enn han engasjerer. Det hjelper heller ikke at Rogen fort kan bli ganske masete, ikke minst fordi han nærmest roper mange av sine replikker.
Nå skal det sies at skuespilleren unektelig har en viss sjarm, og det har for så vidt denne filmen også. Men den mangler den løsslupne humoren vi forventer av en Seth Rogen-film, samt den løsslupne fantasien vi forventer av en Michel Gondry-film.
SE VIDEO AV THE GREEN HORNET