Märtha-bunaden: Bryllupsgaven som gikk tapt

I 1929 holdes det første kongelige bryllupet i Norge på hele 340 år! Det er en stor festdag i hele landet da kronprins Olav gifter seg med prinsesse Märtha i Vår Frelsers kirke, domkirken i Oslo. Vielsen ble foretatt av biskop Johan P. Lunde i nærvær av 1 600 inviterte gjester.

Kronprins Olav og prinsesse Märtha var fetter og kusine, og de hadde kjent hverandre fra de var små. De to ble hemmelig forlovet under OL i Amsterdam i 1928, der kronprinsen konkurrerte i segling.

Fra Sunnmørsungdommen får vår ferske kronprinsesse Märtha sin aller første bunad, Ørskogbunaden, i bryllupsgave. Bunaden, som fort bare ble kalt Märtha-bunaden, er spesiell i Norges bunadshistorie. 

Falt pladask

Hva ser du for deg når du hører ordet bunad? Fargerike, fotside stakker med skinnende søljer og masse broderier? Faktum er at de første bunadene ikke hadde broderier. 

Den ideen oppsto først da forfatter og folkeopplyser Hulda Garborg besøkte et stevne i Bergen i 1907. Der fikk hun se noen gamle, helbroderte folkedrakter fra Sunnmøre. Det kan Anne Kristin Moe, kulturhistoriker og museumsleder ved Nordfjord Folkemuseum, fortelle.

Hulda, som ønsket å gjenreise kulturen fra de norske bygdene, falt pladask for sunnmøringenes drakttradisjoner fra indre fjordbygder midt på 1800-tallet: drakter, liv og forklær fulle av fargesterke broderier på mørk bunn. Dette ville hun lage og vise leserne sine i bladet For bygd og by, hvor hun hadde sin faste spalte, Heimen. Her skrev hun om bunader og klær. 

Slik kom det til at Hulda Garborg i dag blir kalt bunadenes mor fordi hun dokumenterte gamle folkedrakttradisjoner fra hele landet og moderniserte dem til å passe tidens mote, og ikke minst kvinnenes liv. 

Les også: (+) Kong Olavs ukjente historie: Ikke mange visste om hans plagsomme handikap

Etter å ha blitt inspirert av Sunnmøres drakttradisjoner, publiserte Hulda et mønster til en av sunnmørsbunadene i Heimen i 1914. Den ble kjempepopulær! Plutselig ville «alle» ha broderier. 

– Mønsteret Hulda designet, hentet hun fra én draktdel og overførte til hele bunaden. Denne måten å lage bunader på har senere blitt dominerende for mange norske bunader. Slik ble Sunnmøres tradisjoner opphavet til bunaden slik vi kjenner den i dag, forteller Moe.

Stygge broderier

I mellomkrigstiden og etterkrigstiden ble imidlertid Huldas bunadssyn utfordret av «bunadspolitiets mor», Klara Semb. Hun syntes bunadene Hulda hadde skapt, var stygge. Hun mente broderiene var klumpete, og hun ville ha både mønster og drakt mer historisk korrekte. Historisk kopi var ikke et ideal for Hulda. 

Klara ville få laget nye bunader fra hele landet. Oppdraget for bunader fra Sunnmøre ga hun til Ragnhild Vogt-Svendsen i Ålesund, som startet et storstilt innsamlingsarbeid av draktmateriale. Slik fant hun blant annet et brodert forkle fra Ørskog på Sunnmøre fra ca. 1850. Dette forkleet ble grunnlaget for Ørskogbunaden, som hun laget i 1926.

I motsetning til Huldas overbroderte variant, hadde Ragnhilds bunad enklere broderier. 

Bunaden brenner

Ragnhild laget også mønster til ti andre bunader fra bygder på Sunnmøre. Et kongelig bryllup skulle senere gjøre Ørskogbunaden til den mest populære av dem alle. 

Kronprinsesse Märtha, som fikk denne bunaden da hun giftet seg med Olav, rakk imidlertid bare å  bruke bunaden en håndfull ganger. For etter bryllupet flytter kronprinsesse Märtha og kronprins Olav inn på Skaugum, men bare et halvt år senere, mens kronprinsessen var høygravid, brant Skaugum ned til grunnen.

Ingen blir skadet, og mye av innboet reddes. Men bryllupsgaven fra Sunnmørsungdommen gikk dessverre tapt i flammene.

Kronprinsessens barnebarn, prinsesse Märtha Louise, har likevel «arvet» sin farmors Ørskogbunad, gjennom en nysydd Märtha-bunad. Kongefamiliens bruk av denne bunaden har nok bidratt mye til dens store popularitet, mener kulturhistoriker Moe.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fakta om Märtha-bunaden:

• Kalles også Ørskogbunaden. Den ble laget av Ragnhild Vogt Svendsen fra Ålesund, med utgangspunkti et brodert forkle fra gården Gjærde i Ørskog på Sunnmøre. Forkleet er fra 1850.
• Bunaden ble kjent som Märtha-bunaden etter at kronprinsesse Märtha fikk en slik bunad i bryllupsgave i 1929.
• Bunaden finnes i både svart og blått brodert ullstoff, men den svarte er mest brukt. 

Kilde: Husfliden.no