Marie i «Anno» har vært i dansetoppen

(Bergensavisen): Bergenseren Marie Grung (21) har kjempet seg til finaleuken i NRKs «Anno», der hun har Emilie og Madeleine og Enok som konkurrenter. Marie ble introdusert som optikerassistent i TV-serien. Dansemiljøet kjenner henne som norgesmester i sportsdans.

– Jeg tror ikke sportsdansbakgrunnen er det som har hjulpet meg mest i 1764, siden konkurranseinstinktet ligger der allerede. Men det er klart at å vite hvordan jeg best mulig skal psyke meg opp til konkurranser var en fordel i «Anno». Og hvordan jeg skal motivere meg selv etter et tap, mener Marie.

– Ellers tror jeg min bakgrunn fra sportsdansmiljøet har hjulpet meg til å bestemme hvilken spiller jeg ønsker å være.

Kjetil ut

I mandagens program vant Marie puslekonkurransen der Kjetil ble sist og røk ut.

– At han røk ut var veldig overraskende. Det var litt en seier i seg selv. Både Kjetil og Claus var veldig sterke konkurrenter. Jeg hadde ikke sett for meg at begge skulle ryke ut, innrømmer Marie.

Hun har jobbet seg opp til mester i skredderlauget i løpet av den historiske realityserien.

– Er du kjent for sykunsten din fra før?

– Jeg vet ikke det, men jeg har pleid å være kreativ når jeg har trengt et kostyme til dansingen.

Norgesmester

Marie Grung er fem ganger norgesmester i sportsdans.

– Jeg har danset hele livet, forteller hun.

– Hvorfor sluttet du med sportsdans?

– Jeg hadde lyst til å oppleve ungdomstiden litt. Jeg reiste hver helg og konkurrerte i sportsdans, og trente. Jeg hadde vært i mange europeiske land, men bare sett innsiden av flyplasser, hotell og danselokaler.

– Har du angret på at du la opp?

– Jeg har kanskje savnet det av og til, men jeg har ikke angret på at jeg sluttet, erklærer hun.

– Sportsdans med sin glamour virker som det diametralt motsatte av å leve i 1764 i «Anno»?

– Ja, det er ingen diamanter, sminke eller hårspray, ler Marie.

– Det var kanskje det som var det verste med «Anno», at det ikke var så god hygiene. Men man blir vant til det.

Rotter og høns

Hun beskriver «Anno» som en opplevelse for livet.

– Jeg har utfordret meg selv på mange stadier. Det er en utfordring i seg selv å være innesperret på et lite område med 13 fremmede mennesker. Du blir godt kjent med alles sider. Jeg har vokst veldig mye på det, synes Marie.

Hun så ikke selv rottene som til tider huserte i bygården.

– Nei, det ekleste er fortsatt at hønsene spiste av matskålene våre, og at vi bare skylte dem med vann etterpå. De dret over alt. Vi stengte dem inne på et område, men da kom rottene i stedet, så vi slapp hønsene løs. Jeg så ikke rotter selv, men hørte Madeleine skrike en tidlig morgen, sier hun lattermildt.

Bergenseren hadde ikke noe imot å tilegne seg praktiske ferdigheter.

– Å kunne sy og snekre er greit å kunne i 2015 også.

– Frustrerende

Marie ble mester nesten uten hjelp av guttene i «Anno», som strategisk holdt seg unna.

– Det var veldig frustrerende. Måten guttene gjorde det på var veldig barnslig.

– Hva er din styrke i «Anno»?

– At jeg har klart å tilpasse meg, og få et nokså godt forhold til alle. Jeg har klart å være kreativ med løsningene, mener hun.

Emilie og Madeleine er også blitt gode venninner, og Kjetil og Magnus treffer hun stadig i Oslo.

– Jeg sitter igjen med bedre selvtillit, på et vis. Det er ganske skummelt å være i en sånn sårbar situasjon, å være på TV uten å ha kontroll over hva som blir vist. Jeg føler meg litt mer hardhudet.

Prøver å legge vekk mobilen

Det Marie satte mest pris på i bygården var å ha så god tid til alt.

– Det var deilig å leve fra dag til dag uten å vite hva som skjer, og gøy å få overraskelser.

– Har «Anno» ført til at du har forandret noe i ditt liv?

– Jeg føler livet er veldig travelt i 2015. Før var jeg veldig opptatt av mobilen og å sjekke Instagram og Facebook. Nå prøver jeg å legge den mer fra meg. Det er mye mer hyggelig å sitte og prate med folk, understreker hun.

– Vil du anbefale andre å delta i neste «Anno» i Fredrikstad?

– Ja, faktisk. Du vokser på det, og det er et utrolig stort eventyr du har med deg resten av livet, mener Marie Grung.