- Man må tørre å slippe seg løs

Malin Pettersen er kjent som artist. Men sannsynligvis har du hørt stemmen hennes mye oftere enn du tror.

Publisert

(SIDE2:) Ansiktet til Ivar Nørve kjenner du fra filmer som «Karsten og Petra», «Olsenbanden» og «Olsenbanden jr.», samt fra hans lange karriere på Oslo Nye Teater. Men stemmen hans kjenner du kanskje best fra hans mangeårige erfaring som stemmeskuespiller.

Side2 fikk være med i studio under innspillingen av «Smurfene 2» hos Dubberman Norge i Oslo.

Glemmer stemmer
Nørve har gitt stemme til Ole Brumm, Tussi, Mummipappa og Fred Flintstone. Han har spilt kongen i «Askepott», kong Hubert i «Tornerose», Majestix i «Asterix»-filmene og Sergeant Sarge i «Toy Story», for å nevne noen. I «Smurfene 2» spiller han selveste Gammelsmurfen.

Med så mange roller på CV-en, er det ikke lett å huske hvordan alle karakterenes stemmer er.

- Det gjør jeg ikke! Jeg blir minnet på det. Jeg har spilt Ole Brumm i 30 år, og Mummipappa, Fred Flintstone ... dem husker jeg. Men så kommer jeg på opptak og får høre at jeg skal spille Ben igjen. Men hvem i all verden er Ben?! Da spiller de av et gammelt opptak, så jeg husker det, sier han.

Har alltid manus
Malin Pettersen ble kjent da hun deltok i Idol i 2005, og fikk på nytt oppmerksomhet da hun kom til den norske finalen i Melodi Grand Prix 2013 med bandet Lucky Lips. Hun begynte å dubbe allerede som tiåring, og har siden dubbet hovedrollen i «Epic - Skogens hemmelige rike» og vært med i blant annet «Winx Club» og «Phineas og Ferb».

Hun mener at et av triksene for å bli en flink stemmeskuespiller, er å ikke være tilbakeholden.

- Man må tørre å slippe seg løs. Hvis man blir bedt om å være heks og må le veldig høyt, må man tørre å gjøre det. Hvis man klarer å lage stemmer, er det også positivt, sier hun.

Se hvordan det ser ut når man dubber:

Selv om alt handler om å spille skuespill, er det stor forskjell på å dubbe og å spille film og teater.

- Det er umulig å sammenligne. Blant annet har vi manus til enhver tid når vi dubber. På film og teater lærer man replikkene først. Dette er en grei måte å arbeide på. Vi slipper panikken i å glemme replikker, ler Nørve.

Må tilpasse replikkene
Når man dubber en rolle, har man manuset på en skjerm rett framfor seg, mens filmscenen vises på en annen skjerm. Man har øreklokker, og her hører man til enhver tid stemmen til originalskuespilleren.

- Vi må følge tidsrammen. En scene kan se ut som om den er lenger eller kortere enn man tror. Det kommer ofte endelser som ikke finnes på norsk. Si at originalreplikken slutter med et «happening», og så skal jeg si «skjer» ... Da må jeg tilpasse det mens jeg hører originalen, sier Nørve.

Skuespillerne er alltid alene i studio når de spiller, mens instruktøren sitter bak en glassvegg i rommet ved siden av.

- Det er deilig å bare være én, sier Pettersen.

Ser klipp først
I motsetning til vanlige filminnspillinger, får man ikke mye tid til å forberede seg når man dubber.

- Jeg kom inn her i dag og visste ingenting annet enn hva jeg hadde sett på stemmeprøven. Så viser instruktøren et klipp fra filmen, så jeg ser hvordan jeg skal forme rollen, sier hun.

Selve innspillingen tar ikke så lang tid.

- Har man en relativt stor birolle tar det cirka seks timer, kanskje litt mer. En hovedrolle kan ta 9-11 timer. Men det kommer selvfølgelig an på hvor lang filmen er og hvor mye dialog det er, forteller hun.

- Prøver å ikke la seg farge
I «Smurfene 2» spiller hun Vexy, som ifølge Pettersen er en spennende karakter som går gjennom en liten forandring. I originalversjonen spilles rollen av Christina Ricci.

- Jeg er glad i det engelske språket, så jeg får ofte instruksjoner på at jeg tar det amerikanske tonefallet. Man prøver å ikke la seg farge for mye av originalen, og heller se karakteren som sin karakter, sier hun.

Filmen byr både på animerte smurfer og virkelige skuespillere, som Neil Patrick Harris og Hank Azaria. Pettersen forteller at det er flere utfordringer i å dubbe mennesker.

- Det er vanskeligere med live action. Skuespillerne improviserer ofte litt og lager lyder som er naturlige for dem, som å puste ut eller å stønne. Sånt er det vanskelig å dubbe så det føles naturlig. Sync-en med munnen kommer også tydeligere frem, sier hun.

- Man kan være kreativ
Gaute Boris Skjegstad er instruktør for «Smurfene 2», men jobber også selv som stemmeskuespiller og skuespiller. Som instruktør har han ansvaret for det kreative i dubbeprosessen.

- Det er ikke som en regissør, som skaper noe nytt. Men man kan være kreativ likevel, sier han.

Instruktørens viktigste jobb er å sørge for at de norske stemmene fungerer.

- Jeg må veilede skuespillerne. Det er lett for dem å kopiere originalskuespillerne, så jeg må passe på at spillet er på plass. Vi skal lage en norsk versjon av filmen, ikke bare en norsk kopi, sier han.

Han bruker Ivar Nørve som eksempel på hvordan han veileder skuespillerne.

- Hos Ivar, som er en så dreven stemmeskuespiller, er det minimale justeringer. Vi ser scenen først, før vi spiller inn. Etter første opptak kan jeg for eksempel be om å få litt mer varme i stemmen eller at han går litt mer opp på det siste ordet. Det handler om å ta vare på nyanser, sier han.