Magiske Albert Åberg

Hokus Pokus Albert Åberg - Norge 2013. Regi: Torill Kove. Med (stemmer): Henrik Forsbak Langfeldt, Kim Haugen, Fredrik Frafjord, Linnea Aksnes-Pehrson, Hallvard Lydvo, Inger Teien

Aldersgrense: Tillatt for alle

Jo da, man kan så absolutt hevde at det norske filmmiljøet burde produsere flere originalskrevene barnefilmer, framfor å basere dem på allerede kjente og antatt salgbare konsepter – det være seg veletablerte serier fra barne-tv eller suksesser fra barnebokhyllene.

Ikke desto mindre finnes det noen figurer fra barne-tv og/eller -litteraturen som unektelig fortjener å løftes fram på filmlerret, og som i tillegg vil gi foreldre et gledelig, nostalgisk gjensyn når de tar med barna på kino.

Og hvem er vel et bedre eksempel på en slik figur enn Albert Åberg? Den elskelige lille fyren fra svenske Gunilla Bergstöms barnebøker fra søttitallet har også figurert i en kjent og kjær animert barne-tv-serie, og begge formatene går stadig rett hjem hos sin målgruppe.

Nå har det norske produksjonsselskapet Maipo (med svenske og danske medprodusenter) og den Oscar-vinnende animasjonsregissøren Torill Kove (kortfilmene «Den danske dikteren» og «Min bestemor strøk kongens skjorter») laget langfilm om nysgjerrige Albert og hans sindige pappa, basert på en i film- og tv-sammenheng hittil urørt bok av Bergström.

I «Hokus Pokus Albert Åberg» vil Albert mer enn noe annet ha en liten hund, men pappa synes ikke han er stor nok for ansvaret. Albert gjør alt han kan for å overbevise faren, men det er først når han og vennene blir kjent med en mann i nabolaget som kan ett og annet trylletriks, at Albert aner håp om hundehold gjennom ordentlig magi.

Historien er akkurat passe intrikat for den unge målgruppa, og intrigene går elegant opp med en passende lærepenge for den grenseutprøvende Albert. Og det er nok flere enn meg som vil fryde seg over at det er gitt en del rom for samtaler mellom vår hovedperson og en viss imaginær venn av ham.

Det er dessuten svært hyggelig å kunne melde at regissør Kove og hennes kompani (inkludert noen meget kyndige stemmeleggere) på alle plan har ivaretatt det Åbergske univers på respektfullt og sjarmerende vis.

Heldigvis har man ikke falt for den mulige fristelsen til å inkludere mobiltelefoner, spillkonsoller eller YouTube-klipp i handlingen for å tekke dagens unge. Isteden er både form og fortelling modernisert på en passelig moderat måte, slik at den gode, gamle Albert Åberg-følelsen er bevart, uten at det føles alt for fortidig. Ikke minst gjelder dette animasjonsstilen, som har klare likheter med tv-serien, samtidig som man kjenner igjen Koves enkle, men lekne håndlag i utførelsen.

Men også musikalske innslag fra kapasiteter som Timbuktu og Ane Brun bygger en kledelig bro mellom originalverkene og samtiden.

Vi er inne i et år med sjeldent mange norske barnefilmpremierer, forhåpentligvis til glede for både barn og foresatte. Med «Hokus Pokus Albert Åberg» har i hvert fall de minste kinogjengerne fått en fremragende film, som også vil vekke gammel magi til live hos deres eldre ledsagere.