Madelen (14) hatet skolen
Men nå gleder hun seg til hver eneste skoledag.
For Madelen Angell (14) var skolen et helvete i mange år. I dag gleder hun seg til hver eneste dag, men det er ikke takket være verken diagnose eller medisin.
Jenta fra Bodø sitter rolig ved pulten sin og løser naturfagoppgaver sammen med klassevenninnen Karoline. Men slik har det ikke alltid vært.
Artikkelen er levert av Avisa Nordland
Mistrivdes
De sist to årene på barneskolen ramlet 14-åringen helt ut. Mistrivsel førte til stadig større fravær.
Fraværet til stadig større faglige hull. Hjemme satt fortvilte foreldre og følte seg hjelpeløse:
- Vi hadde prøvd alt, men ingenting fungerte. Det var fryktelig trist å måtte være vitne til at datteren vår var på god vei mot å gå til grunne, forteller pappa Mats Angell.
Etter sjuende trinn søkte Madelen seg inn på Alberthaugen ungdomsskole - en alternativ skole tilhørende grunnskolen i Bodø kommune. Tilbudet er beregnet på ungdomstrinnet, til elever med spesielle behov.
I løpet av ett år gikk hun fra å være jenta med det aller største fraværet til å vinne den uhøytidelige konkurransen «minst fravær». Hun blir sett, hørt og får lært det hun skal – i sitt eget tempo.
- Nå gleder jeg meg til å gå på skolen hver eneste dag, beskriver hun.
Størst og sterkest
På begynnelsen av 80-tallet var Øystein Bjørbæk størst og sterkest i byen, etter en rekke NM-medaljer i diskos. Gode egenskaper for en rektor på en nyetablert skole forbeholdt de aller mest bøllete guttene.
30 år senere er han ikke sterkest i byen lenger, men så er ikke elevene på Alberthaugen skole spesielt bøllete lenger heller.
- I dag har vi hele spekteret av elever, fra de alvorlig syke til de som bare ikke tør å åpne munnen. Felles for dem er at de ikke fungerer i det tradisjonelle skoleverket, forklarer han.
På Alberthaugen er diagnoser et ikke-begrep.
- Å medisinere barn for å få de til å sitte stille i klasserommet er selvfølgelig helt feil, men vi har sett flere eksempler på at medisin har hjulpet også. Selv om enkelte av elevene har en eller annen form for diagnose, er ikke dette noe tema i hverdagen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Tid, tillit, tilstedeværelse
De sju lærerne på Alberthaugen skole jobber det på tvers av den «absolutte integreringstanken» som regjerer ellers i skoleverket.
Her trenger ikke alle bli like flinke til alt, samtidig, og med samme metode. Her blåser man en lang marsj i pedagogiske trender som er «in» i dag, men kanskje anses som «helt feil» om ett år.
Her skreddersys undervisningen ut ifra hver enkelt elev sitt behov.
- Vi har prøvd og feilet i 30 år, men det er tre grunntanker som står støtt: Tilstedeværelse, tillit og tid. Vi bruker mye tid på å skape gode relasjoner til barna, men har til gjengjeld klare regler vi forventer at de følger, forteller Bjørbæk.
Før man i det hele tatt får lov til å søke plass, må eleven signere en kontrakt. Avtalen inneholder enkle, men helt klare regler for orden og oppførsel på skolen. Og skoleplassen tas opp til ny vurdering etter en tomåneders prøveperiode.
- Årsaken er at det sosiale miljøet i gruppa er hellig. Vi tilbringer hele dagen sammen, blir kjent med hverandre – på godt og vondt – og er avhengig at alle deltar med gode hensikter, forklarer han.
Med natur som pensum
Til forskjell fra tradisjonell tavleundervisning, bruker Alberthaugen skole turer og praktisk arbeid som en del av opplæringen. De drar på utenlandsturer for penger de tjener ved å ta seg av rengjøringen og vedlikeholdet selv. Har årlige mørketidsturer og drar på elgjakt.
- Men lærer de det de skal av å male hus og traske i fjellet?
- Turene har først og fremst relasjonsbygging til formål, men også elementer av undervisning i seg. For barn, som i veldig mange tilfeller har flere år med dårlige opplevelser av skolen friskt i minne, må man bruke tid på å vinne dem over på sin side. Og det er viktig å bruke den tiden det tar på å fylle de faglige hullene – før man går videre med pensum, understreker Bjørbæk avslutningsvis.