Må vi skrive om menneskehetens historie?

I dag kan vi lese i historiebøkene at det moderne mennesket ekspanderte til resten av verden fra det afrikanske kontinentet for rundt 60.000 år siden.

Men den teorien må korrigeres, om vi skal tro forskningsresultatene til avdelingen for legevitenskap ved Sichuanuniversitetet i Kina.

- Vi har alltid ment at ekspansjonen fra Afrika har vært den største ekspansjonen for menneskeheten, men vår forskning setter spørsmålstegn ved den teorien, sier forskeren Zhou Wei, ifølge Daily Mail.

Ny, større bølge

Gjennom DNA-sekvensering har forskerne oppdaget en hittil ukjent gigantekspansjon for mellom 40.000 og 50.00 år siden.

- Migrasjonen fra Afrika var enorm i geografisk sammenheng, hvor det moderne mennesket spredte seg rundt hele kloden. Nå har vi funnet en ny bølge som er mye større, og som skjedde over en kortere tidsperiode, forklarer Wei.

Trangt om plassen?

Forskerne vet ikke sikkert hvorfor den andre bølgen startet. Ekspansjonen sammenfaller ikke med noen arkeologiske hendelser av betydning.

Én teori er at de første menneskene bosatte seg langs kysten, og at det etter hvert ikke var plass til flere. Dermed begynte det moderne mennesket å tilpasse seg et innlandsliv.

Forskerne tror at menneskene som forflyttet seg fra Afrikas horn til Asia, Australia og til slutt Europa, gjorde det i relativt små grupper.

Etter hvert vokste gruppene formidabelt.

- Det tok flere titalls tusen år for mennesket å tilpasse seg et liv i fjell og skog. Men når genene endelig var tilpasset, økte befolkningen ekstremt raskt ettersom det var nok av både plass og mat, forteller doktor Qasim Ayub ved Wellcome Trust Sanger-instituttet i England.

Lett å følge utviklingen

Det er sekvensering av y-kromosomet fra 36 menn som avslørte tigangen i genetiske markører hos våre forfedre etter at de først forlot Afrika.

Y-kromosomet finnes bare hos menn, og er derfor lett å følge utviklingen av gjennom historien. Lengden mellom grenene gir innsikt i evolusjonen av befolkningen. Jo kortere avstand, jo raskere økte og spredte befolkningen seg.

Identifiseringen av genene på hvert kromosom har i lang tid blitt sett på som en av de viktigste forskningsområdene, og blitt viet mye tid og ressurser. Siden forskere bruker forskjellige metoder til å identifisere genene, har man ikke klart å stadfeste ett nøyaktig antall gen. Frem til nå har en funnet 86 proteinkodede gener på Y-kromosomet. Vi tror hele det menneskelige genom inneholder omtrent 25.000 slike gener.

Resultatet fra forskningsprosjektet er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Genome Research.