Lunt om døden

Den japanske Oscar-vinneren «Departures» er en nokså lett film om et tungt tema.

Publisert

Departures - Japan 2008. Regi: Yôjirô Takita

Med: Masahiro Motoki, Tsutomu Yamazaki, Ryoko Hirosue, Kazuko Yoshiyuki, Kimiko Yo, Takashi Sasano

Aldersgrense: Tillatt for alle

Den middelmådige cellisten Daigo bestemmer seg for å legge musikerkarrieren på hylla da orkesteret hans blir oppløst.

Sammen med kona flytter han fra Tokyo til det mindre stedet han vokste opp i, hvor han har arvet et lite hus etter sin mor. Her søker an på en ledig stilling i et selskap som driver med «avganger», i den tro at det er et reisebyrå. Arbeidet dreier seg imidlertid om mennesker som har lagt ut på sin aller siste reise. I sin nye tilværelse som «kistelegger» skal Daigo klargjøre avdøde for kremasjon og overgangen til det neste liv, blant annet gjennom rituell vasking foran de etterlatte.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Denne japanske filmen vant Oscar for beste utenlandske film, i konkurranse med «Baader-Meinhof», «Klassen», «Vals med Bashir» og «Revansje». Blant disse er den sistnevnte min soleklare favoritt. Men det er forståelig at «Departures» imponerte jurymedlemmene, som en slags asiatisk variant av tv-serien «Seks fot under».

«Departeres» er bevegende, men ikke overdreven sentimental. Vi slipper riktignok ikke unna et og annet innslag av lettere påtrengende symbolbruk, men mest av alt er filmen preget av enkelhet og nøkternhet. I tillegg til at den har rikelig med humor av den nokså lune sorten.

Det er alltid interessant å se hvordan andre kulturer håndterer døden. Samtidig mistenker jeg at jeg mangler kjennskap til noen kulturelle koder for fullt ut å forstå denne filmen. Først og fremst gjelder dette kisteleggernes tilsynelatende lave status, som vel motiverer Daigo til å holde sitt nye yrkesvalg hemmelig for sin kone.

Men historien i seg selv er universell nok. Både fordi den handler om en avgang vi alle til slutt må foreta, og fordi den understreker viktigheten av forsoning med sine nærmeste før den tid.

Det føles godt å se et så gravalvorlig tema skildret med en så befriende letthet. Selv om jeg altså synes at «Revansje» burde fått statuetten.

SE VIDEO AV DEPARTURES

video_embed(12947,1);