Luftige tanker i treet
Noen filmer får nærmest et evig liv, selv etter at kinopublikum har fått sitt. «The Fountain» vil nok aldri oppnå en slik status.
The Fountain - USA 2007. Regi: Darren Aronofsky. Med: Hugh Jackman og Rachel Weisz.
Aldersgrense: 15 år.
Ønsket om et evig liv er oppkommet til denne handlingen, men denne intense streben blir for svevende til å feste seg godt i bevisstheten.
Fabelen til Darren Aronofsky er hans tredje spillefilm og et fantasifullt prosjekt etter suksessene «¿» og «Requiem for a Dream». En kompleks historie som spiller på mange strenger.
Forskeren Tommy Creo prøver desperat å finne en kur for sin dødssyke kone. Foreløpig er det apekatter som blir testet, men noen snarveier virker fristende idet resultatene begynner å komme. Det virker som om vår mann svever inn og ut av noen drømmer, der vi møter han både på laboratoriet og hjemme hos kona, men også i en glasskule sammen med livet tre på vei gjennom universet.
Gjennom en bok, skrevet av kona Isabel, møter vi også den spanske conquistadoren Tomas, som igjen har i oppdrag å finne ungdomskilden for sin dronning. Fortellingene henger på en snedig måte sammen, både på tross av og på grunn av tidsaspektet. Her vandrer vi enkelt fra 1500-tallet til det 26. århundre ved hjelp av de samme to rolleinnehaverne - Hugh Jackman og Rachel Weisz.
Denne søken etter evig liv blir allikevel noe vel sentimental gjennom tårer og fortvilelse for mannen som jobber så hardt for å berge menneskeheten generelt og sin kjære spesielt. Filmens gode hensikter er som et stakkarslig visdomsord som er dratt ut i det ekstreme. Mytologien mister sin kraft gjennom denne salige blandingen av tidsepoker og konflikter. Sience fiction og Maya-kulturen faller ikke helt sammen i en slik setting.
«The Fountain» skal handle om livet, men hele stemningen virker litt nedslående og dyster. Kanskje illustrerende nok i forhold til illusjonen om evig liv. Ett dødt filmeksperiment som er underholdene sånn innimellom, men visjonene fenger ikke helt. Kanskje regissøren denne gangen har hengt seg litt vel mye opp i manuskriptets luftige kjerne. Stemningene og skuespillere blir litt borte i en ufokusert og pretensiøs film.