Livsbejaende på kjøkken

Sommerlunsj i Roma - Italia 2008. Regi: Gianni Di Gregorio. Med: Gianni Di Gregorio, Valeria De Franciscis, Marina Cacciotti, Maria Calìzia, Grazia Cesarini Sforza

Aldersgrense: Tillatt for alle

Den middelaldrende, lettere nedstemte levemannen Gianni bor i Roma med sin 90 år gamle mor. Som kompensasjon for en stadig voksende bunke ubetalte regninger sier han seg villig til å ta seg av gårdeierens aldrende mor over en helg. Med på lasset kommer imidlertid også hennes søster. Og når vår frustrerte venn oppsøker legen, blir han jaggu prakket på den midlertidige omsorgen for dennes mor i tillegg.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Dermed blir Giannis leilighet det reneste gamlehjemmet, overfylt av fire svært forskjellige kvinner med hver sine klare meninger om hvor møblementet skal plasseres. Og med dette får Gianni sin fulle hyre med å diske opp mat og ellers forsøke å etterleve damenes ønsker, mens han forsøker å holde seg flytende ved hjelp av en jevn strøm beroligende bordvin.

I rollen som Gianni møter vi den 59 år gamle Gianni Di Gregorio, i sin andre filmrolle noensinne. Han debuterer også som spillefilmregissør med denne filmen, i tillegg til at han har skrevet manuset. Denne siste fagfunksjonen har han imidlertid en del erfaring med, blant annet som manusforfatter av den italienske mafiafilmen «Gomorra». Og det var nettopp regissøren av «Gomorra», Matteo Garrone, som ble dette prosjektets redningsmann, da han tok på seg produsentrollen i mangel av andre som trodde på en film om gamle damer, vin og mat.

Det hører videre med til denne lykkelige historien at «Sommerlunsj i Roma» er blitt en gledesspreder på en rekke festivaler rundt om i verden, fra Venezia til Tromsø.

Matmetaforer er et noe utslitt språklig grep i filmanmeldelser, men nærmest uunngåelig i dette tilfellet. Så bær over med meg når jeg hevder at denne filmen er et sommerlig enkelt og smakfullt måltid, om enn med en smak som kanskje ikke sitter igjen så lenge. Dette er nemlig ikke særlig tungt fordøyelige saker. Men i denne lettheten ligger også mye av filmens styrke.

Med en upretensiøs og leken filmstil forteller Gianni Di Gregorio en liten, men hjertevarmende historie om noen karakterer man blir ordentlig glad i. Som i all hovedsak er gestaltet av glade amatører som overbeviser i rollene sine.

Man kan innvende at det strengt tatt ikke skjer all verdens i løpet av filmens nokså korte spilletid, med det er i seg selv befriende å se en film om eldre mennesker som handler mer om liv enn om død.

Det er fristende å kalle dette kjøkkenbenkrealisme. Vel å merke uten begrepets deprimerende konnotasjoner, og i en nokså bokstavelig forstand, da store deler av handlingen utspiller seg nettopp på Giannis kjøkken. Mer presist er det nok å omtale filmen som et lystig og livsbejaende kammerspill.

For å avslutte med en siste, litt svett metafor: «Sommerlunsj i Roma» handler om mennesker i livets høst, men føles som en frisk sommerbris.

SE VIDEO AV SOMMERLUNSJ I ROMA