Litt vel elementært

Sherlock Holmes: A Game of Shadows
USA 2011
Regi: Guy Ritchie
Med: Robert Downey Jr., Jude Law, Stephen Fry, Jared Harris, Rachel McAdams, Noomi Rapace, Kelly Reilly, Geraldine James
Aldersgrense: 15 år

Så er det klart for en ny film om den britiske mesterdetektiven Sherlock Holmes og hans faste følge Dr. Watson, som i den hardkokte, britiske regissøren Guy Ritchies utgave gestaltes av henholdsvis Robert Downey Jr. og Jude Law.

Denne gang skal doktoren gifte seg, men de ondsinnede planene til en viss professor Moriarty (Jared Harris)om å forrykke den europeiske maktbalansen forkludrer utdrikningslaget så vel som bryllupsreisen.

Watson har fått litt mer plass i denne filmen, som i enda større grad enn Ritchies første Holmes-eventyr skal hinte og lage ablegøyer om homoerotiske under- og overtoner i relasjonen mellom detektiven og hans trofaste sidekick. Uten at dette på noe tidspunkt blir spesielt lattervekkende.

Filmen forsøker å kombinere både komedie og action med en god, gammeldags krimgåte, men lykkes ikke like godt på alle disse frontene.

Best fungerer actionsekvensene, som gjerne består av hyperkinetisk slow motion. Generelt sett ser A Game of Shadows svært bra ut, det skal den ha.

Selve krimgåten er imidlertid ikke spesielt engasjerende, og de jevnlige tilbakeblikkene som viser hvordan Holmes gnistrende hjerne har foregrepet begivenhetenes gang, er som regel bare tøysete, ikke snedige.

Et nokså artig nytt bekjentskap i denne filmen er Sherlocks eldre bror ved navn Mycroft (!), spilt av en opplagt Stephen Fry (som tydeligvis har klart å løsrive seg fra Twitter). Han fungerer faktisk så godt at det man tar seg i å tenke at Robert Downey Jr. muligens ikke er det beste valget til hovedrollen. Den amerikanske skuespillerens engelskuttale er for så vidt god nok, men erkebritiske Frys kombinasjon av selvhøytidelighet og pompøsitet med et selvironisk glimt i øyet kler unektelig karakteren langt bedre.

I tillegg møter vi Noomi Rapace i rollen som fransk spåkone med en litt uheldig svensk aksent. Jeg kan dessverre ikke meddele at den svenske skuespilleren viser i nærheten av samme presisjon og utstråling som hun gjorde da hun gestaltet en viss traumatisert hacker skapt av en avdød krimforfatter fra samme land.

Og selv om denne filmen som nevnt inneholder noen relativt imponerende actionsekvenser, merker jeg med den andre filmen en stadig dypere skepsis mot selve ideen om å gjøre Sherlock Holmes om til en mer eller mindre tradisjonell actionhelt av den hardtslående skolen. Det er jo hjernen som er våpenet til denne detektiven, som definitivt hadde fortjent en mer intelligent film.