Litt mye teater
Stjernespekket familiedrama som bærer litt for mye preg av sitt teatrale opphav.
Familien, August: Osage County - USA 2013 - Regi: John Wells. Med: Meryl Streep, Julia Roberts, Julianne Nicholson, Juliette Lewis, Benedict Cumberbatch, Ewan McGregor, Abigail Breslin, Dermot Mulroney, Chris Cooper, Sam Shepard, Margo Martindale, Misty Upham, Newell Alexander, Will Coffey, J. Alan Davidson
Aldersgrense: 11 år (egnethet: ungdom/voksen)
”Family isn’t a word… It’s a sentence”, het det i den vanskelig oversettbare “taglinja” til Wes Andersons ”The Royal Tenenbaums”. Setningen kunne imidlertid passet vel så godt til det stjernespekkede dramaet med den kryptiske tittelen ”Familien, August: Osage County” (originaltittelen August: Osage Country” sier strengt tatt enda litt mindre). For det må virkelig føles som en streng dom å være del av familien Weston, som det handler om her.
Vi introduseres først for det aldrende ekteparet Violet og Beverly Weston, spilt av henholdsvis Meryl Streep og Sam Shepard. Hun en pillemisbruker med kreftdiagnose, han en bokorm med et entusiastisk alkoholkonsum. I sitt romslige sørstatshus lever de i et ekteskap så fullt av rus og bitterhet at det får Elisabeth Taylor og Richard Burton i den sannsynlige inspirasjonskilden ”Who’s Afraid of Virginia Wolf” til å framstå som lykkelig nyforelskede.
Tre søstre
Så forsvinner Beverly, og hele familien vender hjem til Violet i den vanskelige tiden som følger. Deriblant parets tre døtre, hvorav den bistre Barbara (Julia Roberts) er i ferd med å skilles fra sin utro ektemann (Ewan McGregor), naive Karen (Juliette Lewis) skal gifte seg med atter en kjekk levemann (Dermot Mulroney), mens den kuede Ivy (Julianne Nicholson) har innledet et forhold hun kvier seg for å berette til familien.
Legg til navn som Benedict Cumberbatch (som for tiden snakker alt annet enn britisk på film), Chris Cooper og Margo Martindale, og det burde være åpenbart at filmen har en rolleliste rimelig langt utenom det ordinære.
Ingen sympatisk gjeng
”Familien, August: Osage County” er basert på et skuespill av Tracy Letts, som også har skrevet filmmanuset. I likhet med hans (for det er en han!) stykke ”Killer Joe”, som nylig ble filmatisert av William Friedkin, snakker vi om et mørkt drama fra de dype sørstatene (nærmere bestemt Osage County, Oklahoma), med karakterer det ikke umiddelbart er lett å like.
Først og fremst kan Meryl Streeps Violet vekke antipati med sin veksling mellom sannhetstalende matriark, aggressiv rusmisbruker og manipulerende offer. Men generelt er det meling av egen kake framfor omtanke for sine omgivelser som preger nesten hele denne dysfunksjonelle gjengen.
Spill for Oscar-komiteen
Filmen tar flere interessante vendinger underveis, men skjemmes litt av at den ikke helt klarer å fri seg fra sitt teatrale utgangspunkt. Det finnes gode eksempler på teateradapsjoner som ikke nødvendigvis skjuler sitt opphav (som ”Closer” og nevnte ”Who’s Afraid of Virginia Wolf”), men her blir det påtrengende mye dialog. Mye av denne leder sågar til krangling og regelrett skriking som strengt tatt gjør seg bedre på scene enn lerret. Til tider er dessuten spillestilen skrudd opp til et nivå som er ment å treffe de bakerste i teatersalen, som heller ikke er nødvendig med filmmediets bruk av nærbilder.
For selv om filmen ikke overraskende er preget av sterke skuespillerprestasjoner, inneholder den også en del spill av typen ”se så langt jeg tør å dra det, og attpåtil ser jeg eldre ut enn dere er vant til!”, som man nok håper at Oscar-akademiet vil legge merke til. Hovedsakelig sikter jeg til Streep og Roberts – og begge har da også blitt berømmet med Oscar-nominasjoner for sin innsats her.
Nicholson imponerer
Vel så imponerende er imidlertid den dempede Julianne Nicholson, som etter roller i ”Boardwalk Empire” og ”Masters of Sex” forhåpentligvis også blir mer å se på film framover.
Til sist skal det i tillegg innvendes at filmen burde hatt en (enda) sterkere forløsning, hvilket man muligens ville oppnådd med et tydeligere fokus på Barbara og hennes oppgjør med sin livssituasjon – eventuelt på den mer tilbaketrukne og introverte Ivy, som med sin i denne sammenheng sjeldent sympatiske framtoning blir et naturlig punkt for publikumsidentifikasjon.
Når alt dette er sagt, er ”Familien, August: Osage County” et severdig drama med mange kvaliteter. Men sannsynligvis hadde jeg likt det bedre på en teaterscene. Aller helst med de samme skuespillerne, om det kunne la seg gjøre.