Litt for snill heks

Kikis Budservice (Majo no takkyûbin) – Japan 2006. Regi: Hayao Miyazaki.

Aldersgrense: Tillatt for alle.

Dette er en fortelling om en tretten år gammel heks som må ut i verden for å perfeksjonere sine kunster. En historie som bør gå rett hjem, men kanskje helst blant de mest tålmodige.

For Kikis reise til den store byen trekker ut mot slutten. Hennes turer med pakker til byens befolkninger er ikke særlig underholdene. Det tar seg allikevel opp mot slutten, med dramatikk bare japanske animatører kan skape.

Dette er Miyazaki Hayaos andre film for Studio Ghibli. For de som følger animasjon fra den kanten har allerede fått med seg de fantastiske figurene i filmen «Min nabo Totoro». Denne gangen har ikke fantasien tatt helt av. Her flyr man på koster og en katt kan snakke, men både Kiki og de menneskene hun møter er ytterst normale.

Eller normal er kanskje ikke rette ordet. Vi snakker om en sukkersøt film som blir litt kvalmende etter hvert. Som sagt tar historien seg opp mot slutten, men denne lille heksa må være det snilleste som noen gang har fløyet over et filmlerret. Litt motstand og litt mer dybde i karakteren hadde vært å foretrekke. Selv avskjeden med familien virker nesten litt dum.

Kikis ferd går så mot kysten og det magiske havet. Etter mange timer på kosten og en lengre togtur havner hun til slutt i en bråkete, men idyllisk by. Dette universet har ingen spesiell adresse, men dette ligner mye på en italiensk by, med europeiske manerer. Verken dette eller de norske stemmene legger noen demper på stemningen som gradvis bygges opp. Kiki er et behagelig bekjenskap.