Litt for mange konspirasjoner
«State of Play» prøver litt for hardt å være en god konspirasjonsfilm.
(SIDE2:)State of Play - USA, 2009. Regi: Kevin Macdonald. Med: Jason Bateman, Rachel McAdams, Russell Crowe, Ben Affleck, Robin Wright Penn, Helen Mirren, Jeff Daniels, Harry J. Lennix.
Aldersgrense: 11 år.
Konspirasjonsfilmer kan være veldig spennende. Flere filmer har latt journalister oppdage politikernes hemmeligheter, med «All the Presidents Men» som beste og mest kjente eksempel.
I «State of Play» prøver de hardt å lage en god konspirasjon. Journalisten Cal McAffrey jobber med en tilsynelatende enkel sak om en veskenapper og et pizzabud som blir skutt på åpen gate. Samtidig blir hans venn, kongressrepresentant Stephen Collins, utsatt for et hardt mediekjør, da hans elskerinne dør i en ulykke.
Men så viser det seg at de to sakene er koblet sammen, og sammen med den unge nettjournalisten Della Frye prøver han å løse saken.
Det største problemet med filmen, er at det blir litt for mange konspirasjoner. For mange folk blandes inn og det kommer for mange handlingsvrier, og det blir til slutt litt rotete. En god konspirasjonsfilm skal riktignok være mer krevende å se enn rene underholdningsfilmer, men dette blir for mye.
Et annet problem, er karakterene. Regissør Kevin Macdonald har prøvd å gjøre Cal til en tøff journalist av det gamle slaget, mens Della jobber på en mer moderne måte. Dette konkretiserer de ved at Cal er svært skeptisk til blogging og internett, og da Della til slutt innser at «folk bør ha blekk på hendene når de leser dette», blir det for dumt. Skepsis til internett fungerte kanskje for ti år siden, men i dag er ikke det lenger troverdig.
Filmen har også sine lyspunkter. Skuespillerne fungerer godt i sine roller. Russel Crowe gjør det bra i rollen som Cal, og Ben Affleck er en god kongressmann. Rachel McAdams kler å spille Della og Helen Mirren er en morsom redaktør.
Før konspirasjonene begynner å ta av mot slutten av filmen, er det dessuten en god historie. Den engasjerer og er interessant å følge.
Selv om det blir mange konspirasjonsteorier, er det spennende å følge med. Filmen blir ikke kjedelig og den føles ikke for lang. Men du bør passe på å være opplagt når du ser den.