Liten jente med store mål
Saudi-Arabias første spillefilm er en upretensiøs, sjarmerende og viktig film.
Den grønne sykkelen - Saudi-Arabia/Tyskland 2012. Regi: Haifaa Al Mansour Med: Waad Mohammed, Reem Abdullah, Abdullrahman Al Gohani, Ahd, Sultan Al Assaf
Aldersgrense: Tillatt for alle
«Den grønne sykkelen» er den første spillefilmen som i sin helhet er filmet i Saudi-Arabia, et nokså lukket land som sågar ikke har kinoer. Man har jo hørt hørt om hvordan kvinner blant mye annet ikke får kjøre bil i dette dypt konservative samfunnet, og i lys av dette er det enda mer av en bragd at filmen dessuten har kvinnelig regissør.
«Den grønne sykkelen» handler om 10 år gamle Wajdja, en egenrådig og foretaksom jente som går i Converse-sko, hører på moderne popmusikk og mer enn noe annet ønsker seg en sykkel hun har sett seg ut i den lokale lekebutikken. Wajdja begynner kjapt å se etter muligheter for å skaffe seg penger til den grønne tohjulingen, til tross for at sykling er blant de mange ting det ikke sømmer for jenter å gjøre i Saudi-Arabia. Og når den religiøse skolen hun går på utlyser en konkurranse i resitasjon av koranen, setter den hun alt inn for å stikke av med pengepremien. Selv om verken versesang eller korrekt uttale kommer spesielt naturlig for den i manges øyne villstyrige jenta.
Parallelt med Wajdjas mange utspekulerte prosjekter for å nå sitt sykkelmål, utspiller også et mer voksent drama seg i bakgrunnen. Moren hennes sliter nemlig med at Wajdjas far vurderer å skaffe seg en ny kone, som i motsetning til henne kan skaffe ham en sønn. Gjennom skildringen av disse to generasjonene tegner «Den grønne sykkelen» et interessant og tankevekkende bilde av hvordan det er å være kvinne i dette samfunnet.
Samtidig blir filmen aldri påtrengende i sitt budskap, og tilnærmer seg materialet på beundringsverdig nyansert vis. Filmskaperen Haifaa Al-Mansour har faktisk selv uttalt at hun ikke har ønsket å lage en samfunnskritisk film, og «Den grønne sykkelen» har da også blitt Saudi-Arabias offisielle Oscar-kandidat for neste år (og jeg blir ikke overrasket om den faktisk nomineres). Men det er liten tvil om at filmen stiller noen store og utfordrende spørsmålstegn ved restriksjonene denne nasjonen setter for kvinner. Den lille sykkelen (og for så vidt også den lille syklisten) blir nærmest uunngåelig et bilde på noe langt større, et frihetssymbol som fungerer utmerket i sin edle enkelhet – for øvrig ikke den eneste likheten filmen har med den italienske neorealistiske klassikeren «Sykkeltyvene».
«Den grønne sykkelen» byr dessuten på noen svært gode skuespillerprestasjoner, ikke minst fra den karismatiske Waad Mohammed i hovedrollen. Den noe eldre og (fra saudisk fjernsyn) mer erfarne skuespilleren Reem Abdullah i rollen som den frustrerte, men livsglade moren leverer også mye finstemt skuespill, og har en nydelig kjemi med den unge hovedrolleinnehaveren.
Det er vanskelig å komme utenom at «Den grønne sykkelen» er en viktig film. Både som en historisk begivenhet i seg selv, og som et nødvendig frihetsprosjekt fra et land hvor mange innbyggere stadig nektes ting som anses som selvfølger i andre deler av verden.
Men mest av alt er dette en varm, upretensiøs og svært sjarmerende film, som vil glede både voksne og barn i kinosalen. Og gi dem lyst til å ta en omvei med sykkelen på vei hjem etterpå.