Lite tilfredsstillende utroskap

Fransk utroskapsdrama med en strålende Kristin Scott Thomas, men lite annet som tilfredsstiller.

Publisert

Oppbruddet - Frankrike 2009. Regi: Catherine Corsini. Med: Kristin Scott Thomas, Sergi López, Yvan Attal, Bernard Blancan, Aladin Reibel, Alexandre Vidal, Daisy Broom, Berta Esquirol, Gérard Lartigau, Geneviève Casile, Philippe Laudenbach

Aldersgrense: 15 år

Kristin Scott Thomas spiller den middelaldrende Suzanne, som har tilbrakt tjue år som hjemmeværende mor og legefrue i Frankrike. Mens hun beveger seg noen forsiktige skritt tilbake mot yrkesaktivitet, tar hun en Lady Chatterley og innleder et stormfullt forhold med den spanske håndverkeren og tidligere fengselsfuglen Ivan.

Men det skal ikke bli enkelt for fruen å fly fra det kjedsommelige overklasselivet, spesielt fordi den forsmådde doktoren bruker alt han har av makt, innflytelse og skitne knep på å forhindre oppbruddet.

Britiske Scott Thomas har bodd i Frankrike i alle sine skuespillerår, og veksler mellom franske og engelskspråklige filmer. Sist så vi henne på norske kinoer i det franske dramaet «Jeg har elsket deg så lenge», som virkelig viste hvilken strålende skuespiller hun er. Hun er da også en av de fremste styrkene til «Oppbruddet», som dessverre har langt flere svakheter.

Regissør Corsini tar en spansk en ved å røpe ganske mye av utfallet allerede i anslaget. Dette gjør at man hele tiden forventer et tragisk utfall, og gir en viss nerve til scener som ellers ville vært nokså kjedelige. Men det hadde vært klokere å rett og slett gjøre disse scenene mindre kjedelige. For den første delen av filmen dveler alt for mye på det hverdagslige og trivielle, selv om dette muligens er for å understreke det stillestående ved Suzannes tilværelse, og dermed skape forståelse for hvorfor hun vil forlate den.

I sin andre del tar filmen en overraskende vending, og viser hvor håpløs og desperat den velstående legen kan gjøre hverdagen til en enkel arbeidskar og hans elskerinne. Her inntar filmen noen potensielt interessante perspektiver som omhandler klasse- og kjønnsforskjeller, og som muligens kunne utviklet seg til et drivende og spennende thrillerplott. Men dessverre er fortellingen for tynn og motivasjonen til karakterene for lite utviklet. Og når det varslede klimakset plutselig kommer, kjennes det både prematurt og lite tilfredsstillende.

«Oppbruddet» er en film som trolig kunne blitt bedre i en mer sjangertro Hollywood-remake. Men som heller ikke er så langt unna å kunne gjenskapes som onsdagsfilm på TVNorge.