Lite moro for hele familien

Will Ferrell og Mark Wahlberg i dvask og umorsom rivalisering om farsrollen.

Publisert

Daddy's Home

USA 2015

Regi: Sean Anders

Med: Will Ferrell, Mark Wahlberg, Linda Cardellini, Thomas Haden Church, Scarlett Estevez, Owen Vaccaro, Bobby Cannavale, Hannibal Buress, Bill Burr

Aldersgrense: Tillatt for alle

Will Ferrell og Mark Wahlberg.

I denne komedien spiller Will Ferrell den nokså typiske Will Ferrell-karakteren Brad, en staut og solid kar som strever med å få aksepten han så inderlig ønsker som stefar for sin kones to barn. Og akkurat når han omsider er i ferd med få en tøffel innenfor ungenes emosjonelle dørsprekk, dukker deres biologiske far Dusty opp. Sistnevnte gestaltet av Mark Wahlberg, også i en rolle ikke spesielt utypisk for ham.

Dusty er nemlig mandig, lidenskapelig og ikke utpreget ansvarsfull – med andre ord Brads rake motsetning. I tillegg er han en kløpper til å manipulere sine omgivelser generelt og Brad spesielt, hvilket gjør at han inviteres til å bo i en periode hos ekskona, Brad og barna. Og med dette er det duket for skarp kniving mellom den pliktoppfyllende stefaren og den kule, men hittil fraværende faren om hvem som vinner smårollingenes (og muligens også deres mors) gunst.

Selv om filmen i stor grad spiller på ulikhetene mellom Ferrell og Wahlbergs respektive karakterer, har de to skuespillerne i virkeligheten også noen likhetstrekk. Et av disse er at de begge har en noe ujevn kvalitetsteft når de velger sine filmprosjekter, et annet at de begge kan være morsomme, gitt de riktige prosjektene. Men også at de kan være skikkelig irriterende i filmene de burde ha holdt seg unna. Og «Daddy's Home» er unektelig en av disse.

Ikke moro for unga

Utgangspunktet er riktignok ikke fullstendig håpløst for en komedie. Problemet er imidlertid at folkene bak filmen ikke synes å ha bestemt seg for hvem den er laget for. Til dels kan det virke som de har sett for seg en familiefilm av typen Adam Sandler kunne ha plaget oss med, men samtidig har de lagt inn en mengde vitser som vil gjøre både de yngste og de voksne i salen ubekvemme – særlig om de sitter ved siden av hverandre. Kanskje har jeg blitt snerpete på mine middelaldrende dager, men i mine øyne er de opplagte grovisene om mannlige kjønnsorganer – ikke minst om størrelsen på Dustys stell – litt vanskelig å svelge som moro for unga. Det samme gjelder de gjentatte situasjonene hvor Brad liksom framstår som rasistisk, uten at han egentlig er det.

Men også selve premisset for filmen, med alt det innebærer av sårhet, sjalusi og frykt for familiesplittelse, har begrenset med generasjonssamlende effekt.

Uutnyttet potensial

Nå kan det for så vidt hende at filmen ikke er ment å appellere til mindre barn i det hele tatt, men isteden et mer typisk Will Ferrell-publikum. Det rettferdiggjør uansett ikke dens latskapspregede manuskript, ei heller dens påfallende mangel på latterverdigheter. For her har man fått med et lag av skuespillere som så avgjort kan være gøyale, inkludert Thomas Haden Church, Hannibal Buress og Bill Burr i biroller, uten at «Daddy's Home» vil få publikums smilebånd til å bevege seg stort mer enn for å slippe ut ett og annet gjesp.

Med fare for igjen å bli litt moralsk, synes jeg dog det er et forsonende trekk at filmskaperne i det minste har forsøkt å lansere et alternativ til vold som problemløser i skolegården. Så får man heller godta at dette også har gitt dem et påskudd til å inkludere en irriterende dansesekvens i filmens generelt slappe klimaks.

Les også: Johnny Depp er årets mest overbetalte skuespiller

Les også: Slurvete Will Ferrell