Lite fredelig hevnspiral

Gå med fred Jamil -Danmark 2008. Regi: Omar Shargawi. Med: Dar Salim, Munir Shargawi, Elias Samir Al-Sobehi, Omar Shargawi, Khalid Alssubeihi, Amira Helene Larsen

Aldersgrense: 15 år

Mens nyhetsbildet er preget av arabere i krig med israelere, kommer en dansk film som setter fokus på stridigheter mellom ulike arabiske grupperinger – nærmere bestemt den eldgamle konflikten mellom sunni- og shiamuslimer.

«Gå i fred Jamil» starter in medias res, som det heter, og introduserer hovedpersonen «rødhåndet» – det vil si, med en bloddryppende kniv. Sunnien Jamil (Dar Salim) har nemlig nettopp fullbyrdet en gammel blodhevn. Men vold avler som kjent mer av det samme, og få timer senere blir hans beste venn Omar (spilt av regissøren selv) drept som gjengjeldelse.

Jamils sindige far forsøker å snakke ham ut av den endeløse voldsspiralen, men resten av miljøet krever hevn. Samtidig er han nødt til å sørge for sin lille sønn Adams sikkerhet - en sterk grunn til å gå for fred.

Filmen benytter en i utgangspunktet interessant fortellerteknikk, hvor vi sakte – og dessverre litt for usikkert – forstår foranledningene for det som foregår. Den brå starten gjør dessuten at vi strever litt for lenge med å kartlegge relasjonene mellom karakterene.

Dette resulterer i en til tider noe forvirrende filmopplevelse, som igjen svekker vårt følelsesmessige engasjement i filmens mange sterke scener. Til andre tider er regissøren nødt til å ty til i overkant forklarende dialogsekvenser – slik at også den ikke-muslimske tilskuer skal forstå bakgrunnen for det voldsomme hatet.

Når den siste innvendingen er nevnt, skal det også sies at filmens kanskje sterkeste scene er en av disse dialogscenene - hvor faren demonstrerer sitt muslimske moralsyn ved å servere Jamil en pølse av svin.

«Gå med fred Jamil» er regissert av Omar Shargawi, som har palestinsk far og dansk mor. Manuset har han skrevet med den danske ringreven Mogens Rukow. Men filmen kjennes nesten fullstendig arabisk – også til tross for at dialogen innimellom glir over til dansk.

Shargawis filmstil består nesten utelukkende av tette nærbilder, og foregår hovedsakelig i arabernes hjem og kafeer – og noen sjeldne ganger ute i Københavns gater. Men selv her er hvite ansikter omtrent like fraværende som det danske politiet er hele filmen igjennom.

«Gå med fred Jamil» har blitt omtalt som en dansk-arabisk «Pusher», noe som vel er en bedre beskrivelse av hva filmen kunne ha blitt. Dette er en mørk, brutal og tidvis intens debut fra en filmskaper som åpenbart har noe å melde, både når det kommer til estetikk og tematikk. Men dessverre ville hans klare budskap truffet hardere om han hadde vært tydeligere i sin fortelling.

SE VIDEO AV GÅ MED FRED JAMIL