Lite festlig partyprosjekt

Project X
USA 2012
Regi: Nima Nourizadeh
Med: Thomas Mann, Jonathan Daniel Brown, Oliver Cooper, Dax Flame, Nichole Bloom, Martin Klebba, Miles Teller, Sam Lant
Aldersgrense: 15 år

Som det korrekt nok heter i distributørens beskrivelse, er «Project X» en partykomedie for ungdom produsert av Todd Phillips, regissøren av «Old School» og «Hangover»-filmene. Regien er imidlertid ved Nima Nourizadeh, en London-født filmskaper som tidligere har laget musikkvideoer for Santigold, Hot Chip og Lily Allen. Og som ikke imponerer nevneverdig med sin overgang til spillefilmformatet.

Utgangspunktet for «Project X» er klassisk nok: Tre relativt ukule high school-ungdommer ønsker å bli lagt merke til av sine jevnaldrende spesielt og de av motsatt kjønn spesielt. Med andre ord: De ønsker å få seg et ligg eller tre.

Bursdagen til den ukledelig anonyme hovedpersonen Thomas sammenfaller med hans foreldres bryllupsdag, som de vil ferie med en romantisk helgetur. Derfor lar de 17-åringen passe hunden og huset, uvitende om at han overtales av sin irriterende masete kompis Costa til å arrangere alle hjemme-alene-bursdagsfesters alkoholiserte og neddopede oldemor, sammen med tredjekompisen JB (gjengens obligatoriske tjukkas). Og jaggu går det hele ut av kontroll, da invitasjoner kunngjøres gjennom alle tenkelige sosiale og antisosiale medier. Roligere blir det heller ikke av at våre «venner» tilfeldigvis har stjålet en hagenisse full av ecstasytabletter.

Nå merker jeg at sammendraget gir inntrykk av en langt festligere film enn dette faktisk er. «Projekt X» begynner med en unnskyldning fra filmskapernes side til innbyggerne i Pasadena, California, hvor det skildrede fylleslaget sto, men strengt tatt burde de unnskyldt langt mer enn som så. For eksempel denne umorsomme og masete filmens eksistens.

«Project X» er laget som en liksomdokumentar, basert på materiale filmet av de involverte (først og fremst gotheren Dax, ellers er det litt uklart hvem som filmer). Et formgrep som kan være knallgodt når det først fungerer, men som krever en troverdig rettferdiggjøring innenfor filmens logikk. Det savnes fullstendig i «Project X», hvor den veivete, håndholdte kameraføringen kun blir et forstyrrende og etter hvert ganske irriterende element. Akkurat som i forrige ukes gyselige «The Devil Inside».

Handlingen er lite annet enn en oppramsing av diverse drøye påfunn man har tenkt seg at disse ungdommene kunne tenke seg å gjøre i pillefylla, hvor vi liksom er ment å føle med Thomas mens han ser festen han har gitt sin tillatelse til utvikle seg til et realt partymonster – og mens han plutselig kliner med skolens «babe» foran øynene til den sympatiske jenta han egentlig vil ha.

Jeg skal unnlate terningens laveste karakter, ene og alene fordi jeg som noenogtredveåring neppe er helt inne med filmens målgruppe. Men vingudene skal vite at det er laget mange langt heftigere filmer om high school-ungdom i fri utfoldelse enn dette prosjektet.

Gjennom all skrikingen og skrålingen kan man høre filmens budskap, som er en uforbeholden hyllest til den totale nihilisme og en fullstendig ansvarsløs livsutfoldelse. Et budskap som hadde vært en 110 prosent ærlig sak, dersom filmskaperne virkelig hadde stått inne for det. Men formålet deres er nok heller å loppe penger av festglad ungdom, som må være rimelig døddrukne om de skal få noen som helst glede ut av denne filmen.

For ungdommen nå til dags er på ingen måte så usympatisk og hjernedød som denne filmen vil ha det til.