Lite eventyrlig
Kald og usjarmerende Snøhvit-gjenfortelling med irriterende norsk stemmelegging.
(SIDE3:)Lille speil på veggen der
USA 2012
Regi: Tarsem Singh
Med: Lily Collins, Julia Roberts, Armie Hammer, Sean Bean, Nathan Lane
Norske stemmer: Linn Skåber, Jakob Oftebro, Tomine Harket, Erik Solbakken, Marian Aas Hansen, Nils Ole Oftebro, Jeppe Beck Laursen, Jan Thomas, Håvard Bakke, Benjamin Helstad, Preben Olram, Per Skjølsvik og Morten Harket
Aldersgrense: 7 år
Hollywood er på en eventyrsnurr, og det skal visstnok komme hele tre filmer basert på sagaen om Snøhvit i år. Noe som for så vidt kan være en god ting - det tyske folkeeventyret ble jo ikke mindre folkekjært av Disneys fortryllende gjenfortelling fra 1937. Men det er i alle fall ikke tre gode ting.
I denne nye filmen håper man nemlig fra starten av at eventyret snart skal være ute.
Bortsett fra en ganske så fin, innledende sekvens, er «Lille speil på veggen der» ingen animasjonsfilm. Den er isteden befolket av ekte skuespillere (inkludert en gjeng med kortvokste som gestalter de syv dvergene), som alle gjør sitt for å overspille så intenst at de minner om tegnefilmfigurer.
Det kan riktignok virke som Julia Roberts fryder seg i rollen som den onde dronningen, men ethvert eventuelt tilløp til glede hos publikum kveles effektivt av en særdeles slitsom norsk stemmelegging.
Her har man fått storheter som Linn Skåber, Erik Solbakken, Nils Ole Oftebro og Jan Thomas (for å nevne noen) til å leie bort sine vokale ferdigheter, men åpenbart ikke brukt mer enn en røyepause på å tilrettelegge ordene de skal uttale. Det heter da virkelig ikke å kle seg opp, men å kle seg ut, for å ta ett av mange eksempler på alt for direkte oversettelser som skjemmer den norske versjoneringen.
Filmen for øvrig preges av en svært anmasende humor, som jeg tviler på at kan være spesielt moro for noen av aldersgruppene i salen. Budsjettet har åpenbart vært eventyrlig stort, og regissør Tarsem Singh («The Cell», «Immortals») har nok en gang fått forelske seg i form, og neglisjert sitt innhold.
«Lille speil på veggen der» ser til tider riktig så flott ut, men historiefortellingen er på nivå med det sletteste av masseprodusert barne-TV.
Jeg synes definitivt at de som en gang skal arve kongeriket fortjener bedre enn dette kalde, usjarmerende og lite eventyrlige produktet.