Lille speil på veggen der ...

Snow White and the Huntsman - USA, 2012. Regi: Rupert Sanders. Med: Charlize Theron, Kristen Stewart, Chris Hemsworth, Ian McShane, Sam Claflin, Ray Winstone, Stephen Graham, Toby Jones, Bob Hoskins, Lily Cole, Eddie Marsan, Sam Spruell

Aldersgrense: 11 år - Frarådes barn under 11 år

Det var en gang en prinsesse med lepper så røde som blod, hud så hvit som sne og hår så sort som ibenholt.

Hollywood har falt pladask for eventyret om Snehvit, og i år kommer intet mindre enn to filmer om den vakre prinsessen. Nå er den andre filmen klar for norske kinoer.

Den onde dronningen har holdt Snehvit innesperret i årevis. Men Snehvit klarer å rømme, og dronningen sender straks ut en jeger for å ta livet av henne. Heldigvis bestemmer han seg for å la henne leve, og sammen vil de bekjempe stemoren.

På veien møter de både de syv dverger og prinsen - og mange skumle farer.

«Snow White and the Huntman» forteller eventyret på en ny måte enn vi er vant til. Her er Snehvit langt tøffere enn Disney-versjonen av prinsessen. Regissør Rupert Sanders påpeker også flere ganger at beskrivelsen «vakrest i landet her» ikke nødvendigvis handler om utseende, men om det indre.

Filmen har absolutt stor underholdningsverdi. Her er det mye spenning, med skumle troll, grusomme soldater og en forferdelig dronning. Men vi får også tid til pustepauser med morsommere scener, som da Snehvit blir bedre kjent med dvergene.

Bildene i filmen er svært flotte. Spesielt besøket i alvenes land byr på mange vakre scener. Men også de mørke, dystre bildene av landet er spektakulære. Spesialeffektene fungerer ypperlig og viser at det er på sin plass med flere troll og forheksede skoger på film.

Et problem med filmen, er at Sanders ikke klarer å skape full sympati med heltene. Han gjør det lett å hate dronningen, men vi kommer ikke tett nok på Snehvit til at vi fullstendig føler med henne. Hun forblir overflatisk, og vi forstår ikke alltid hvorfor hun gjør som hun gjør. Vi blir bedre kjent med jegeren, men han gjør også merkelige valg på slutten av filmen - noe vi ikke skal avsløre her.

Eventyret om Snehvit kan lett tolkes som en kristen fortelling, med en godhjertet person som dør og står opp igjen og en ond skapning som frister med epler. Dette er imidlertid enkelt å overse, dersom man ønsker det. Men i filmen har Sanders tatt det et steg lenger. Greit nok at Snehvit av ukjent grunn ber Fadervår i begynnelsen av filmen, men det blir for mye når dvergene snakker om at hun «er selve livet», at hun helbreder alle for sine plager og at alle ydmykt må bøye seg for henne.

Selv om man forbinder eventyr - og Snehvit - med en historie for barn, er dette definitivt ingen barnefilm. Her er det en dyster stemning og flere skremmende bilder. Derfor har filmen fått 11 års aldersgrense - med god grunn. Men det er ikke noe problem - barna kan fortsatt få kose seg med Disneys versjon av eventyret, mens de voskne kan få et røffere, mer actionspekket eventyr.

«Snow White and the Huntman» er en underholdende film som passer godt for publikummere som liker magi og eventyr. Det er neppe en film som vil brenne seg fast i deg, men du vil kunne la deg fenge og bli kjent med Snehvit på en litt annen måte enn tidligere.