Like god som originalen?
Nok et forsøk på å gjenskape en klassiker.
Total Recall - USA, 2012. Regi: Len Wiseman. Med: Colin Farrell, Kate Beckinsale, Jessica Biel, Bill Nighy og Bryan Cranston.
Aldersgrense 15 år
Så var det tid for en ny versjon av en gammel klassiker igjen, eller rettere sagt en ny film basert på Phillip K. Dicks novelle «We Can Remember It For You Wholesale». Tittelen på filmen er den samme som på versjonen med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen, nemlig «Total Recall». Denne gangen har Colin Farrell fått æren av å være i sentrum og handlingen er satt til en dystopisk framtid her på jorden, og ikke på Mars som i Paul Verhoevens versjon fra 1990.
Jorden er blitt delt i to etter mange år med krig og forurensing som har gjort at kun to deler er beboelige, nemlig Australia og England, eller som de heter i filmen, The Colony og The United Federation of Britain (UFB). For å kutte reisetiden mellom de to stedene har man bygget en slags tunnelbane som går gjennom planetens indre. Mens de rike og mektige bor i UFB, må den fattige arbeiderklassen pendle fra sine kummerlige kår i The Colony for å tjene til livets opphold.
En motstandsbevegelse ledet av en mystisk mann som heter Matthias (Bill Nighy) står i mot så godt de kan, men savnet av Matthias høyre hånd Hauser veier tungt på dem. På toppen av det hele sitter kansler Cohaagen (Bryan Cranston) som styrer med jernhånd og har destruktive planer for The Colony.
Farrell spiller fabrikkarbeideren Douglas Quaid som sliter både med jobben sin og underlige drømmer. Hans kone Lori (Kate Beckinsale), kan ikke hjelpe stort, så til slutt søker han hjelp hos firmaet Rekall. De driver med en avansert form for teknologi som enkelt forklart går ut på at de implanterer minner som gir kunden illusjonen om et liv de bare kan drømme om. Noe går galt under Quaids prosedyre og han må så flykte fra de militante styrkene som stormer lokalene. På veien møter han Melina (Jessica Biel) som er fra motstandsbevegelsen og mer av mysteriet rundt hans fortid blir avdekket. Ikke minst har hans kone en hemmelighet som skal få konsekvenser for Quaid.
Det er visse likheter mellom 1990- og 2012-versjonen av «Total Recall», men det er flere ulikheter, spesielt i hvordan historien er taklet formmessig. Der den første versjonen var en surrealistisk framtidsvisjon hvor vi følte oss like forvirret som Arnold, er dette en renspikket actionfilm der selve plottet er mindre viktig. Her fungerer historien mer som en bakgrunn for at Farrell og Biel skal skyte og slåss seg gjennom utallige mengder militærpoliti, både av den menneskelige og den robotiske sorten.
Ikke at actionsekvensene er dårlige, for de holder tempoet oppe og er flotte å se på. I visse scener skinner det igjennom at svært mye tid er lagt i koreografien og det er kult at skuespillerne har gjort så mange av stuntene sine selv.
Kate Beckinsale viser nok en gang at hun er en av de mest troverdige kvinnelige skuespillerne i Hollywood når det kommer til det fysiske aspektet, altså slåssingen og skytingen. Farrell og Biel er ikke mye dårligere, så for de actionhungrige har «Total Recall» masse å by på.
Estetisk sett kan dette minne om både Luc Bessons «Fifth Element» og Ridley Scotts «Blade Runner», uten at den hever seg spesielt over disse. Dessverre er det ikke lagt like mye vekt på science fiction-aspektene av historien som i de to eksemplene, og man burde heller se den første versjonen hvis det er dét man ønsker seg. Historien her er ganske tynn og gir heller intet stort rom for godt skuespill, utover actionsekvensene som er bra.