Levende døde uten bitt

Adam Sandler og Walt Disney har lagd familiefilm med alle de klassiske filmmonstrene.

Publisert

Hotel Transylvania 3D - USA, 2012. Regi: Genndy Tartakovsky. Med (stemmer, originalversjon): Adam Sandler, Andy Samberg, Selena Gomez, Kevin James, Fran Drescher, Steve Buscemi, Molly Shannon og David Spade.

Norske stemmer: Christoffer Staib Sørensen, Scott Maurstad, Selma Joner, Anders Baasmo Christiansen, Anders Hatlo, Admiral P, Thorbjørn Harr, Ulrikke Døvigen og Mari Maurstad.

Aldersgrense: 7 år

Anmeldelsen er av versjonen med norske stemmer og i 3D.

Første gang moromann Adam Sandler lekte seg med animasjon var med Hanukkah-filmen, «Eight Crazy Nights». Den var lagd med tradisjonelle teknikker og var en sjarmerende film, som ikke fikk særlig oppmerksomhet her hjemme. Nå har han, sammen med Disney, produsert sin første dataanimerte storsatsning og har selv stemmen til hovedkarakteren, nemlig selveste Dracula i familiefilmen, «Hotel Transylvania». Med seg har han fått en rekke filmstjerner til å gi stemmer til karakterene, de fleste med tidligere roller i Sandler-relaterte prosjekter. Genndy Tartakovsky debuterer som regissør av spillefilm, men har lang erfaring fra animerte tv-serier, blant annet kult-klassikeren «Dexters Labatory» og det pop-kulturelle fenomenet, «Power Puff Girls».

Les alle ukens anmeldelser på www.side3.no/film/anmeldelser

Historien i filmen er enkel nok. Dracula har bygd et stort hotel for monstre så de kan føle seg trygge fra de onde menneskene som har forfulgt og plaget monstrene opp gjennom tidene. Sjefsvampyren bor ikke alene i slottet, men har eneansvaret for sin datter, Mavis etter at han ble enkemann. Mavis' 118. bursdag nærmer seg og slottet fylles av kjente og ukjente monstre som er klare for fest og moro. Hun drømmer om verden på utsiden av hotellets vegger og Dracula får hendene fulle når backpackeren og mennesket, Jonathan, dukker opp. Mavis får nemlig øynene opp for den energiske og sjarmerende Jonathan, men Dracula gjør sitt beste for å holde dem fra hverandre, mens han også må skjule mennesket fra de andre uhyrene.

Som man skjønner, historien har ingenting nytt over seg, men rammen rundt er morsom, og fungerer bra som en hyllest til de klassiske monsterfilmene. Varulver, hekser, skjeletter, zombier, mumier og selveste Frankensteins monster er blant vennene til hvitløksallergikeren, selvfølgelig i vennligere og artigere varianter enn vi kanskje er vant til å se dem.

Karakterene er morsomt designet, og med noen øyeblikk av klassisk skrekkfilm, er det akkurat passe skummelt for de som er sju år og oppover.

3D-effektene fungerer bra, men det er heller ingen scener som blir bedre av dette, så spar gjerne pengene og se «Hotel Transylvania» i 2D.

Når det kommer til humoren vi blir servert, er det klassisk Sandler i familiemodus, som han var i for eksempel «Bedtime Stories» fra 2008, også et samarbeid mellom Sandler og Disney . Altså mye promp og bæsj, høylytt kjefting og slapstick. Det er litt opp og ned hvor mye av dette som fungerer, både for de unge og de litt eldre.

Humoren lider tungt under det frenetiske tempoet filmen har. Det blir til slutt ganske anmasende, og man skulle ønske at de hadde brukt lengre tid på humoren mellom uhyrene, siden vennskapet dem i mellom er ganske sjarmerende. Spesielt siden historien om Mavis og Jonathan er såpass klassisk og til tider kjedelig, så savner man flere scener med bikarakterene.

De norske stemmene er helt ok, men løfter ikke det som i beste fall har blitt en middelmådig animert familiekomedie. La oss likevel håpe at filmen gjør det bra, så disse karakterene får bedre boltreplass i en oppfølger.

Les alle ukens anmeldelser på www.side3.no/film/anmeldelser