Lett og rørende Rosemari

Rosemari

Norge 2016

Regi: Sara Johnsen

Med: Ruby Dagnall, Tuva Novotny, Laila Goody

Aldersgrense. 12 år

Fra hun langfilmdebuterte med ”Vinterkyss” i 2005, har Sara Johnsen vært en av Norges dyktigste og mest interessante filmskapere.

Etter andrefilmen ”Upperdog” beveget hun seg mot en røffere estetikk i ”Uskyld”, som også var hennes hittil mørkeste film. I sin fjerde spillefilm har Johnsen bevart en del av dette filmatiske uttrykket, samtidig som hun har laget sin første komedie.

Søken etter opphav

Det vil si, ”Rosemari” er snarere en dramakomedie, som muligens bør uttales med trykk på første halvdel av sjangerbetegnelsen. Her møter vi Unn Tove (Tuva Novotny), som arbeider med lokal-tv i hjembyen Hønefoss, og som en dag oppsøkes av en unge jente ved navn Rosemari (Ruby Dagnall) – som snart skal vise seg å være identisk med det nyfødte barnet Unn Tove fant under sin egen bryllupsfest seksten år tidligere.

Rosemari har bestemt seg for å finne ut hvem hennes foreldre egentlig er, og hvorfor hun ble forlatt på toalettet på et hotell i Hønefoss. Dette bistår Unn Tove gjerne med, også fordi hun som journalist omsider ser en mulighet til å formidle en historie av betydning.

Tilbakevendende temaer

Selv om den er en mye lettere film, har ”Rosemari” innholdsmessig mest til felles med ”Upperdog”, som omhandlet adoptivbarns søken etter visshet og tilhørighet, og i tillegg hadde et subplott om en journalist i grenselandet mellom det personlige og private. Men som i alle Johnsens filmer er også skyldfølelse et relativt sentralt tema her.

Om regissør og manusforfatter Johnsen er en relativ nybegynner i komediefaget (hun har riktignok noe erfaring fra kortfilmformatet), viser hun seg like fullt å balansere drama- og humorelementene med sikkerhet og presisjon.

Laila Goody som hovedpersonens kollega og bestevenninne er en opplagt ”comic relief”-karakter, men i likhet med det øvrige persongalleriet tipper hun aldri over i det karikerte – talende nok for en film som er kledelig satt på spissen, uten å miste fotfestet i det troverdige.

Imponerende Ruby Dagnall

Ikke minst sikres denne troverdigheten av skuespillerne, som alle er sterke og overbevisende – med en særlig imponerende innsats fra Ruby Dagnall i tittelrollen. Den unge debutanten har masser av både talent og utstråling, og forhåpentlig vil vi se mye av henne framover (en rolle i ”Skam” er allerede bekreftet).

”Rosemari” er ikke en type komedie man ler høyt av, men en varm, liten film som byr på både humreverdige og genuint rørende øyeblikk. Og som tar opp noen alvorlige temaer med en befriende letthet, uten at den føles overflatisk. Slikt framstår muligens som floskler når det skrives i en anmeldelse, men er en aldri så liten bragd å få til i en film.