- Lengter etter dagen jeg tenker «føkk, jeg gidder ikke mer»

(SIDE2): - Da jeg var 12 år, var jeg overbevist om at jeg som 17-åring skulle være like stor som Madonna. Det har tatt litt lengre tid, flirer Karin Park.

- Men jeg har alltid visst jeg skulle holde på med musikk. Og nå vil jeg vel ikke være som Madonna, uansett. Det viktigste er at jeg får møte andre som driver med musikk og at jeg kan spille over alt, sammen med de jeg vil.

Eksperimenteringer
Fredag slippes hennes fjerde skive «Highwire Poetry», ni år etter debutskiven «Superworldunknown», som den gang blant annet ga henne en Spellemann for beste nykommer.

- Jeg har nok smalnet av sjangermessig siden da, men samtidig har jeg nådd et bredere marked. Det har vært en musikalsk reise, der jeg har eksperimentert meg frem, forteller 33-åringen, og forteller om musikalske år med konserter i inn- og utland, på tur med Datarock, filmfestivaler, egne turneer og Kina.

- Denne gangen har jeg hatt mye moro med å spille inn låtene, og eksperimentert mye og gått litt vekk fra popformatet. Det er en slags invitasjon til min verden, og jeg håper folk kommer til å synes det er kult, sier hun, og forteller at det har vært morsomt å få positive tilbakemeldinger fra andre artister - som Massive Attack, fotografen Ellen Rogers og musiker Gary Newman.

- Det føles veldig bra.

Savnet kjæresten
Men selv om soundet har forandret seg, fra lettere pop til elektronisk lydbilde, skriver hun fremdeles låter med tekster om seg selv og sitt liv.

- Jeg skriver mest når jeg er frustrert eller forbanna, men også når jeg er forelsket. Det er basiske følelser, jeg har dem som alle andre. Det er også lettere for andre å relatere seg til låtene mine da, tror jeg.

Og på sisteskiva har forholdet til kjæresten, Årabrots Kjetil Nernes, fått god plass. Låta «Bending Albert's Law» ble skrevet i tårer av savn, da Karin jobbet i studio i England og kjæresten befant seg hjemme i Norge.

- Jeg hadde aldri trodd jeg skulle like å være sammen med en musiker, men det er bare positive ting ved det. Vi lager musikk i så forskjellige sjangere, at vi kun komplimenterer hverandre. Det blir aldri konkurranse, sier hun - og forteller at når både hun og kjæresten er ute og holder konserter, ser de hverandre oftere enn da hun var i studio.

Park forlot også Bergen etter 12 år, til fordel for Oslo og kjæresten.

- Jeg var ferdig i Bergen musikalsk. Dessuten merket jeg aldri at det regnet i Bergen før jeg flyttet. Da jeg kom til Oslo tenkte jeg at «er det slik været kan være?», ler hun og avslører at kjæresteparet også lager musikk sammen.

- Vi lager låter sammen, men vi har ingen planer om å gi det ut. Vi lager litt mer type filmmusikk, vi får se hva det blir til.

- Evig forbannelse
Hun har base både i Oslo og i Sverige, og spiller fremdeles sammen med broren David, som trakterer bass og trommesettet, på konsertene. Foreløpig er det ikke mange datoer på plass i Norge - Bergen og Oslo får besøk i september og oktober, før det bærer av sted til England. Og selv om hun har hatt det moro med «Highwire Poetry» og også føler hun med fire skiver har noe å se tilbake på historisk som artist, er hun ennå ikke fornøyd etter snart ti år som plateartist.

- Jeg blir ikke fornøyd, jeg vet ikke helt hva som skal til for å bli det. Men jeg verdsetter det jeg får gjøre. Å drive med musikk er som en evig forbannelse, jeg har begynt på neste skive allerede. Jeg lengter etter den dagen jeg våkner og tenker «Føkk, jeg gidder ikke skrive mer musikk». Men jeg er redd den dagen aldri kommer, smiler hun.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!