Lekkert og tragisk

Ida - Polen 2013. Regi: Pawel Pawlikowski. Med: Agata Kulesza, Agata Trzebuchowska, Dawid Ogrodnik, Joanna Kulig

Aldersgrense: Tillatt for alle (Egnethet: voksen)

Dette polske «arthouse»-dramaet handler om en ung kvinne på sekstitallet som har vokst opp i et kloster, og nå er i ferd med å avgi de endelige løftene for å bli fullverdig nonne.

Så får hun vite at hun har en familie, bestående av en middelaldrende tante, som hun blir bedt av sine overordnede om å oppsøke før hun tar de siste skrittene inn i den endelige klostertilværelsen. Dermed går turen til mer urbane og frigjorte omgivelser, hvor hun møter en sterk, selvstendig og drikkfeldig kvinne, som er ateist og stadig tar med nye menn hjem. I tillegg er tanten kynisk og hardhudet, blant annet grunnet sin jobb som dommer for kommunistregimet, og kan opplyse vår unge hovedperson om at hennes egentlige navn er er Ida, og at hun er jødisk.

Sammen legger Ida og tanten ut på en reise for å finne ut hva som skjedde med deres øvrige, avdøde familiemedlemmer, som ble holdt skjult på den polske landsbygda under krigen. Med avdekking av slektens hemmeligheter får de (og vi) et dypere innblikk i antisemittismen i landet og noen av jødeutryddelsens grusomme konsekvenser. Men Ida får også bevitne tantens og tidens sans for jazz og andre frivoliteter, som hun hittil har vært fullstendig beskyttet mot.

«Ida» er utsøkt gjennomført, med praktfulle, hovedsaklig statiske og særegent komponerte bilder, skutt i sort/hvitt i det gamle formatet 4:3. Dette gir filmen et uttrykk som minner om polske filmer fra tiden filmen utspiller seg, og skaper en annerledes og interessant form for autentisitet.

Fortellingen er hele tiden dempet og behersket, hvor mye av det store dramaet ligger i subtile detaljer i spill og miljøtegninger. Dette er igjen med på å skape en lekkert gjennomført film, men samtidig kan det skape en viss distanse til de rystende begivenhetene. Det er nesten så man til tider kan savnet ett og annet melodramatisk element (men bare nesten!).

I løpet av filmen går både Ida og tanten på hver sin måte gjennom en indre oppvåkning i møte med de ubehagelige sannhetene. Som tittelen antyder er Ida dramaets hovedkarakter, mens tanten er en slags katalysator. Likevel kunne jeg ønske meg at sistnevntes utvikling kom noe tydeligere fram i lyset, da jeg tror det ville gjort filmen enda mer gripende.

Dette er imidlertid kun mindre innvendinger mot en svært stilren, elegant og på alle måter sterk film.