Leier ut husmødre
Trenger du hjelp til å lage middag eller hente barn? Husmorvikaren er tilbake i full sving i Stavanger.
En husmorvikar var en yrkesgruppe som tidligere erstattet husmorens arbeid i familier i krisesituasjoner, ved sykdom eller fødsler – eller andre situasjoner hvor det trengtes ekstra hjelp i hjemmet.
Les saken i Rogalands Avis her
Ordningen ble lagt ned for mange år siden, men blomstret atter opp i Stavanger i mai i år, da advokatene Arnhild Skretting og Maren Eide startet bedriften Husmorvikarene.
- Som advokat har jeg jobbet med barnesaker i en årrekke, og har sett hvor viktig det er for familiene med praktisk bistand. Jeg har også tenkt at dersom familiene hadde brukt mer tid på hverandre, kunne barna vært skånet for traumatiske brudd, sier Arnhild Skretting, som selv vokste opp med en husmorvikar, til RA.
Rydder og henter ungene
En husmorvikar kan utføre alle de oppgavene en mor eller far gjør i hjemmet, som hus- og klesvask, lage middag eller hjelpe med leksene.
En annen forkjemper for at foreldre skal få mer kvalitetstid, er den nye barne- og inkluderingsministeren Solveig Horne (Frp). Hun ønsker at norske ektepar skal sette av én kveld i uken til seg selv, nettopp for å styrke forholdet.
- Vi ønsker å ta husmorvikarbegrepet inn i dagens samfunn. Med den aktiviteten som er i næringslivet i Rogaland, er det mange bedrifter som har ledere de ikke kan avstå. Da kan det være nyttig med avlasting eksempelvis hvis man har syke barn, og ikke kan være hjemme selv, sier Skretting.
Husmorvikar Siv Skjæveland er utdannet kokk, og har både vært hjemmeværende mor og karrierekvinne.
- Jeg har jobbet med mye forskjellig, som har ledet opp til dette. Selv er jeg oppvokst med husmorvikar, noe jeg husker som en kjempepositiv opplevelse – og noe som var veldig viktig for hele familien, sier hun.
Skretting og Eide er bare med på gründersiden, så det er Skjæveland som tar seg av den daglige driften.
- Navn med tradisjoner
Jakten på de rette folkene er ingen enkel sak, og ennå er bedriften bare i oppstartsfasen.
- Du trenger skikkelige ansatte, som folk kan stole på. De skal tross alt inn i noen andres hjem, sier Skretting.
- Er dere redde for å bli sett på som gammeldagse, og at folk skal reagere negativt på navnet?
- Nei, dette er et navn med lange tradisjoner, og et begrep i norsk kultur. Vi synes det er en ære i det å være mor, og gjøre hverandre gode. Og hvis menn vil jobbe her, er de så klart hjertelig velkomne, sier Skretting og ler.
At dette kan virke som et luksustiltak, er de enige i.
- For noen vil det være luksus, men dette kan også bli et kommunalt tiltak. Dét er ett av målene våre, og vi har sendt brev til kommunene hvor vi ønsker å opprette dialog om dette, forteller Skretting.
Tiltaket har blitt tatt godt imot, ifølge gründerne, og flere kunder har satt seg på listen.
- Er et udekt behov
Forbundsleder Elisabeth Rusdal i Norges kvinne- og familieforbund mener dette viser at det finnes behov myndighetene ikke klarer å dekke.
- Dette er et godt tiltak. Det jeg blir litt lei meg for, er at vi ennå ikke ser at dette er viktig for barnefamilier i et velferdssamfunn. Dette er et signal til myndighetene om at det finnes behov de ikke klarer å dekke, sier Rusdal til RA.
At det må faglærte til å gjøre jobben, er hun ikke i tvil om.
- Vi må også passe på at vi ikke kjøper oss vekk fra foreldrerollen. Du kan gjøre karriere etter småbarnsstadiet og, sier hun.