Legitimert politivold

Standard Statham i stilfull film med tvilsom moral.

Publisert

(SIDE2:)Blitz - Storbritannia 2011. Regi: Elliott Lester. Med: Jason Statham, Paddy Considine, Aiden Gillen, Zawe Ashron, David Morissey, Richard Riddell

Aldersgrense 15 år

Tom Brant (Jason Statham) er en hardkokt purk av den gamle skolen, som røyker, drikker og er hard mot de harde. Få synes å klare å stoppe ham i å bryte røykeloven, og forsøker heller å korrigere hans nokså overdrevne brutalitet.

Når en kar som kaller seg Blitz (Aiden Gillen) begynner å ta livet av politifolk, må Brant samarbeide med den mer lovlydig anlagte, åpent homofile politimannen Porter Nash (Paddy Considine). Etter hvert oppstår en slags gjensidig respekt de to imellom, men til slutt skal en av deres metoder vise seg å være den foretrukne.

Dette er en voldelig actionfilm med mange ambisjoner, kanskje fler enn den har godt av. Åpenbart er «Blitz» en «snutekompis»-film, men enda mer en klassisk vigilante-fortelling av typen «Death Wish», «Dirty Harry» og ikke minst «Harry Brown». Filmen er nemlig satt til Londons mindre fasjonable sørlige bydeler, og oppleves utpreget britisk. Det er for så vidt lov å tenke på Guy Ritchie.

I tillegg forsøker den seg på en vag flettverksstruktur, hvor vi også følger en krimreporter (David Morissey) og en konstabel med rushistorikk (Zawe Ashron). Uten at disse blir godt nok integrert i den øvrige handlingen.

Filmens fremste styrke er dens stilfulle visuelle estetikk, med et formsikkert grep om det slitne bybildet. Bad guyen Blitz, som best kan beskrives som en blanding av Sid Vicious og The Joker, er også en artig konstruksjon. Hvordan han klarer å plaffe ned politifolk midt på gata uten at verken vitner eller videokameraer får det med seg, er imidlertid talende for filmens mangel på troverdighet. Mens sammenhengen mellom mordene skal vise seg å være både opplagt og banal.

Til tross for de nevnte ambisjonene, er «Blitz» aller mest en typisk Jason Statham-film. Den ordknappe, britiske hardhausen spiller den samme rollen han har gjort gjennom hele sin karriere, og på sett og vis er dette filmens største svakhet. Statham er ikke den minst sympatiske av actionhelter, men her er det ikke lett å like karakteren han spiller. Når vi innledningsvis ser Brant utøve sin ekstremvold med hockeykølle, er vi trolig ment å beundre hans evne til å hamle opp med gatas løse kanoner. Men scenen viser lite annet enn en brutal bølle som burde våkne opp og kjenne lukten av tiden han lever i. Noe filmskaperne burde latt ham gjøre, hadde de hatt litt vett i skallen og vilje til å lage en virkelig interessant film.

Isteden forkynner de omtrent dette: Drøy politivold avler enda drøyere vold mot politi, som igjen legitimerer enda drøyere politivold. En forstyrrende moral, som ikke blir mindre forstyrrende av at folkene bak filmen altså synes å mene at politivolden som setter det hele i gang, er helt ok.

I likhet med sin hovedkarakter er «Blitz» en dinosaur. Riktignok med effektive midler, men med en moral som burde vært utdødd for lenge siden.

Da kunne dessuten Jason Statham omsider få noen nye utfordringer.