Legenden leverte
Wayne Shorter er blant de siste gjenlevende av de store fra 60-tallet og fremover. Han har fortsatt mye å melde.
(Molde/Side2): Om en måneds tid fyller ikonet Wayne Shorter 79 år. De aller fleste har pensjonert seg for lengst når de har nådd en slik alder, men heldigvis har ikke den store tenor- og sopransaksofonisten, komponisten og bandlederen gjort det. Sammen med sin utmerkede kvartett med amerikanske John Patitucci på bass, Danilo Perez fra Panama på piano og Jorge Rossy fra Spania på trommer, så viste nok en gang Shorter at han er en av de store sjefene innen moderne, akustisk jazz.
Helt siden samarbeidet med først Art Blakey og seinere Miles Davis, så viste Shorter verden at han hadde noe helt eget å fare med. Med Weather Report, det unike fusionbandet han etablerte og ledet sammen med Joe Zawinul, gikk han mange steg videre og bekrefta at han var blant jazzverdenens mest innflytelsesrike musikanter. Mot slutten av sin karriere er det det akustiske kvartettformatet han har vendt tilbake til og selvsagt gjør han også det på et unikt vis.
Wayne Shorter besøkte Molde for første gang i 1966 - også den gangen med et akustisk band. Denne kvartetten blei etablert i 2000, stort sett med Brian Blade på trommer, og var også i Molde i 2007. Fem år eldre framstod Shorter som like livsfrisk og sulten selv om det virket som det tok litt tid før han kom i gang denne kvelden. Innledningsvis spilte han bare små snutter og fragmenter av låter - som for å sette i gang musikken og trioen rundt seg. Som for 5 år siden opplevde jeg Shorter som en slags løypemelder og retningsgiver - han fortalte alle hvor de skulle og hvordan de kunne komme dit.
Etter hvert, spesielt på sopransaksofon - hvilken unik tone han har utvikla!!!! - tødde han stadig mer opp og leverte flere intense soleier på kjente låter som «Joy Rider» og «Orbits» - han var også innom den kjente danskebåtlåten «Brazil»! - og viste alle at han fortsatte hadde trøkket og inspirasjonen inne. På mange vis er Shorters kvartett ganske så utradisjonell - her spilles det ikke soloer som i "vanlige" band, men her skjer ting ofte kollektivt og alle fire går inn og ut av hverandre linjer og ideer på et organisk vis.
Perez er en autoritet ved pianoet. Mange opplever kanskje at venstrehånda hans blir for voldsom hele tida, men den inngår garantert i den organiske oppbyggingen av Shorters musikalske verden. Smilene og latteren på scenen - det blir ikke sagt et ord i løpet av konserten og Shorter har også sluttet å gi intervjuer - forteller det meste om den musikalske og personlige empatien og publikum ga også uttrykk for at det var gjensidig.
En av mine favorittlåter fra Weather Report-epoken var Zawinuls «A Remark You Made». Den fikk vi naturlig nok ikke høre, men Shorter ga oss likevel mange bemerkninger og meldinger - mer enn nok til å kunne slå fast at legenden Wayne Shorter fortsatt er blant de aller største.
Av: Tor Hammerø
