Lege: - Går du igjennom behandling for prostatakreft, vær forberedt på disse ettervirkningene

Movember er en kampanje som hver november retter søkelyset mot menns helse. Side3 har bedt allmennlege og forsker Kjetil Høye skrive om de viktigste tingene menn bør være obs på.

KOMMENTAR: Har du opphopning av menn med prostatakreft i nær familie? Har du symptomer som gjør at du er engstelig? Har det skjedd forandring i vannlating, fysisk form eller har du fått merkelige smerter i det siste?

Gå til legen og ta en sjekk!

Les også: Fire faresignaler på prostatakreft

Undersøkelser hos fastlegen eller primærlegen

Har du symptomer fra urinveiene eller ønsker du en sjekk av prostatakjertelen din, er det flere måter legen kan gjøre dette på.

Vi skal nå se nærmere på noen av undersøkelsene fastlegen eller primærlegen kan utføre:

• «Digital rectal examination» (DRE) er en undersøkelse der legen fører en finger inn gjennom analåpningen for å kjenne på bakre del av prostatakjertelen. Legen får da et godt inntrykk av størrelsen på prostata, midtfuren og konsistensen.

Legen kjenner etter kuler og knuter som kan tyde på kreft eller smerter i prostatakjertelen som kan tyde på betennelse (prostatitt). Det er også en god undersøkelse for å oppdage endetarmskreft.

• PSA står for «Prostata spesifikt antigen». Dette er en markør som måles i en blodprøve. Les om denne testen beskrevet under «Skal jeg teste meg for prostatakreft?».

• Urinundersøkelse for å se etter blod eller tegn til infeksjon kan også være smart. Andre blodprøver for å sjekke utslag på infeksjons-parametere, leverfunksjon, m.m. for å lete etter evt. tegn på spredning fra prostatakreft.

Undersøkelser hos spesialist

Dersom PSA er forhøyet, er neste steg å ta ultralyd av prostatakjertelen. Du blir da som regel henvist til urolog eller kirurgisk poliklinikk hvor man gjør dette.

Finner spesialisten forandringer i prostatavevet, vil det bli tatt vevsprøver (biopsier) fra prostata. Vevsprøver tas med en hul nål som stikkes inn i kjertelen. Forandringene i kjertelen er som regel flekkvis og i tidlig fase ikke følbare – slik at man stikker ofte 8-10 forskjellige steder i kjertelen i håp om å få med representativt materiale.

Nålen føres inn via endetarmen, og det brukes ultralyd for å sikre at man treffer kjertelen. Alle vevsprøvene undersøkes deretter i mikroskop (histologisk undersøkelse). Finnes kreftforandringer i en eller flere av prøvene, lages en scoring på bakgrunn av svulstvevets utseende og oppbygging – dette kalles Gleason score.

Dette er til en viss grad en subjektiv scoring med mulige feilkilder. Gleason scoringen bidrar til å kunne si noe om svulstens aggressivitet, men kombineres med nivået av PSA og en score for funn ved vanlig undersøkelse (TNM-klassifisering) for å kunne gi best mulig vurdering av prognose og behov for behandling.

MR-undersøkelse av prostata som ledd i utredningen kan bidra til mer nøyaktig lokalisering av svulstvev og høyere treffsikkerhet når det tas vevsprøver. Undersøkelser tyder også på at MR-diagnostikken kan bidra til å skille aggressiv svulstvekst fra den mer godartede svulsttypen.

Behandling

Skulle du være så uheldig å bli diagnostisert med prostatakreft, er det flere mulige behandlingsmåter.

Behandlingen avhenger av svulstens utseende ved mikroskopisk undersøkelse (Gleason score), sykdommens utbredelse og omfang (TNM-klassifisering) og målt PSA-verdi. Dette avgjøres individuelt.

I mange tilfeller er det nok å vente og se, det vi på fagspråket kaller «watchful waiting». Dersom undersøkelsene tyder på at tilstanden ikke er av aggressiv type med stor risiko for spredning, kan en gjerne følge med tilstanden over tid uten å gi noen behandling.

Kreft i prostatakjertelen utvikler seg ofte svært langsomt og da har vi faktisk god tid på oss. Da tar man jevnlig blodprøver av PSA for å følge utviklingen.

Noen ganger tyder undersøkelsen på at det er en aggressiv form for prostatakreft som kan vokse og spre seg til skjelettet eller andre vev. Det er av og til ikke like lett å skille den aggressive formen fra den svært langsomt voksende kreften. Det betyr at noen pasienter overbehandles. De får fjernet prostatakjertelen og får ytterligere behandling uten at det hadde vært nødvendig.

På den annen side, blant dem med aggressiv sykdom er dette riktig behandling.

Les også: - 70 prosent av alle som blir operert for prostatakreft hadde ikke trengt operasjon

Tips til «egenbehandling»

Så hva kan du gjøre selv dersom du skulle være uheldig å få kreftdiagnose?

Høy fysisk aktivitet etter påvist prostatakreft bedret prognosen både for total dødelighet og prostataspesifikk død i en observasjons-studie.

Minst tre timer per uke med energisk mosjon i form av rask gange, jogging, sykling, tennis eller svømming økte overlevelsen.

Men dersom man må gjennom behandling, har man flere muligheter:

• Kirurgi: Kirurgisk fjerning av hele prostata med sædblærer og den del av urinrøret som går gjennom prostata kalles «radikal prostatektomi». Det er den eneste kirurgiske metoden som kan helbrede tilstanden. Helbredelse forutsetter da at sykdommen er lokalisert slik at alle kreftcellene fjernes. Alle pasienter som får denne behandlingen for prostatakreft, må være forberedt på at de kanskje kan bli impotente og få urinlekkasje (inkontinens) som følge av behandlingen. Om svulsten fortsatt befinner seg i et tidlig stadium, er det mulig å fjerne bare deler av prostata.

• Strålebehandling kan også gjennomføres med målsetning om helbredelse av tilstanden. Det er utviklet nye metoder for stråling, både utvendig stråling og innvendig stråling, som er så effektive og målrettet at helbredelse kan oppnås uten operasjon. Slik strålebehandling kan også kombineres med hormonbehandling.

• Medikamentell behandling /hormonbehandling er også mulig og det kommer stadig nye og enda mer effektive midler laget for å behandle prostatakreft. Hormonbehandling vil kunne gi påvirkning av seksualfunksjon, hetetokter, vektøkning, blodmangel (anemi) og beinskjørhet (osteoporose).

Les også: - Tilfeldig sex med en fremmed reddet livet mitt

Med andre ord...

Husk at de fleste menn med prostatakreft dør med sin sykdom og ikke av den. Vi har ofte god tid på oss for å se an utviklingen, mens vi andre ganger må reagere raskt for å unngå spredning til skjelett, lunger og annet vev.