Lavmælte gangstere

Killing Them Softly - USA, 2012. Regi: Andrew Dominik. Med: Brad Pitt, Scoot McNairy, Ben Mendelsohn, Ray Liotta, James Gandolfini, m. fl.

Andrew Dominik slo igjennom internasjonalt med «Chopper» om gangsteren og galningen Mark Read. Tittelrollen ble også gjennombruddet for Eric Bana. Dominik brukte lang tid på sitt neste prosjekt, som til slutt ble den kritikerroste westernfilmen «Mordet på Jesse James av den feige Robert Ford» med Brad Pitt i en av hovedrollene. Fem år etter samarbeider de to igjen og nå har «Killing Them Softly» premiere her i Norge.

Året er 2008 og det er valgtider. Den unge demokraten Barack Obama kjemper mot republikaneren John McCain, for å ta over etter Bush Jr. I et post-flomrammet New Orleans blir en illegal pokerklubb , drevet av Markie Trattmann (Ray Liotta), ranet av to menn. Det er ikke store beløpene som blir tatt, men i nedgangstider må selv gangstere snui på skillingen. En samlet kriminell undergrunn sender Jackie Cogan (Brad Pitt) ned for å etterforske hvem de skyldige er, og for å dele ut rettmessig straff.

Pitt er solid som Jackie, men han tar ikke de store sjansene heller. Dette er ikke kritikk, for prestasjonen er god og han ser helt perfekt ut i rollen. Kanskje ennå et bevis på at Pitt er en større filmpersonlighet enn et stort skuespillertalent. Han er så forbannet komfortabel foran et kamera, akkurat som i «Moneyball», en annen stor rolle for Pitt.

Ved siden av Pitts rolle er det karakterene Frankie (Scott McNairy) og Russell (Ben Mendelsohn) historien handler om. De er to smågutter som ypper seg med de store, og får kalde føtter når Cogan nærmer seg, med hjelp av leiemorder og horekunde, New York Mickey (JAmes Gandolfini). McNairy er god som den nervørse Frankie, men Mendelsohn gjør en nær genial tolkning av den australske hundenapperen Russell. Forvandlingen fra rollen som den sleske Daggett i «The Dark Knight Rises» til denne, er ganske utrolig. Gandolfini gjør en Tony Soprano-light, og overrasker ingen, men vi har vel alle savnet Tony, så et slags gjensyn er velkomment.

Hvis du forventer en ny «Snatch» eller «Goodfellas», så hopp over denne. Dette er en langt roligere og dialogbasert film, som stinker av indiefilm og 70-tallets krimfilmer som «The Friends of Eddie Coyle». Dette er machomenn som tar sin tid, men aldri heller glemmer risikoen som dette yrket fører med seg. Hardkokt og tøft, med mange fete biler.

At filmen er lagt til valget i 08 er ikke tilfeldig. Det er hele tiden små klipp fra taler og intervjuer med de to kandidatene, og det er tydelig at filmen er en kommentar til USAs håndtering av egne problemer. Dette grepet fungerer helt greit, og kommer heldigvis aldri i veien for handlingen.

Det er mye dialog i «Killing Them Softly», og det er ikke det at den er dårlig skrevet, men det blir rett og slett litt for mye. Mange scener føles overdrevne, spesielt når vi tar poenget ganske tidlig i samtalen. Men liker du gangstere og har savnet 70-tallets filmer, så sjekk ut «Killing Them Softly», som har blitt en ganske solid, liten sak.