Laus på liksom
«Easy-A» er lett å like, men fortjener ikke en A.
Easy-A - USA 2010. Regi: Will Gluck. Med: Emma Stone, Penn Badgley, Amanda Bynes, Dan Byrd, Thomas Haden Church, Patricia Clarkson, Cam Gigandet, Lisa Kudrow, Malcolm McDowell, Alyson Michalka, Stanley Tucci, Fred Armisen, Juliette Goglia
Aldersgrense: Tillatt for alle
Tenåringsjenta Olive kommer til skade for å betro venninnen at hun mistet møydommen til en liksomdate, mens hun egentlig tilbrakte helgen med Natasha Bedingfields «Pocketful of Sunshine». Løgnen overhøres av lederen for skolens kristenmafia, og kort tid etter er Olive offisielt skolegårdens letteste på tråden. En status hun lett snur til sin fordel.
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
For en jente som aldri tidligere er tildelt særlig seksuell oppmerksomhet (til tross for at hun spilles av Emma Stone) er det nemlig bare stas å plutselig ha sexlivet sitt beskrevet på ryktebørsens hyppigst omsatte aksjer. Som eksponent for high school-tilværelsens uimotståelige laushet begynner Olive snart å selge sine imaginære seksuelle tjenester til alle andre med behov for å grise til sitt jomfruelige navn og rykte.
Premisset for historien høres kanskje teit ut, men er egentlig ikke så halvgærent for denne typen high school-komedie. Der «Clueless» parafraserte Jane Austens roman «Emma», låner «Easy-A» elementer fra Nathaniel Hawthornes «The Scarlet Letter», hvor hovedpersonen tvinges til å gå med en «A» for «adulterer» på brystet. I tillegg sender den tydelige hilsener til avdøde John Hughes åttitallskomedier.
«Easy-A» formelig strutter av ungdommelig energi, for å si det med ord som får meg til å høres veldig mye eldre ut enn filmens målgruppe. Dialogen er tidvis knivskarp, og Emma Stone («Superbad» og «Zombieland») gnistrer i hovedrollen, som meget mulig vil være hennes endelige gjennombrudd.
De mange gledelige birollene inkluderer Thomas Haden Church, Malcolm McDowell, Amanda Bynes og Lisa Kudrow, samt Patricia Clarkson og Stanley Tucci som skremmende velmenende foreldre.
Det er altså mye godt å si om «Easy-A», selv om den prøver litt for hardt å få henge med de kuleste i skolegården. Som i dette tilfellet er «Mean Girls», «Heathers», den nevnte «Clueless» og den undervurderte «Election».
Men dessverre ender all sexpraten, løgnene og videobloggingen ganske antiklimaktisk.
Filmskaperne har åpenbart jobbet på spreng med å fylle hver eneste scene med sprut, men klarer ikke helt å la premisset få sin naturige forløsning. Problemene til Olive oppleves i litt for stor grad som manuskonstruksjoner, et inntrykk som forsterkes av at oppgjøret hun til slutt må ta med løgnene sine aldri føles spesielt smertelig. Slik konsekvensene av dem heller aldri framstår som særlig alvorlige.
«Easy-A» holder derfor ikke til en A i min karakterbok. Men den er heller ikke så lett å mislike.