Langt fra Jalla, Jalla

Zozo – Sverige 2005. Regi: Josef Fares. Med Imad Creidi, Antoinette Turk, Viktor Axelsson, Elias Gergi, Charbel Iskandar, Yasmine Awad med flere
Aldersgrense: 11 år

Zozo er ikke filmen om Josef Fares liv, men det er helt klart at den svensk-libanesiske filmskaperen har trukket store veksler på sitt eget liv i historien om gutten som vokser opp i krigsrammede Libanon og som må finne en ny tilværelse i Sverige.

Zozo og hans familie skal snart reise til Sverige. Der bor nemlig bestefar og bestemor, og bestefar sender kassettbrev der han blant annet lærer opp familien i svensk. Men bombene regner over Beirut, og ingenting blir som planlagt for familien som har pass og billetter klart.

Alene må «Zozo» finne seg til rette i et fremmed samfunn.

Til tross for at man i «Zozo» kan gjenkjenne en del trekk, og særlig humoren som er Fares varemerke i filmer som «Jalla Jalla» og «Kopps», trår regissøren i en helt annen og langt mer personlig gate her.

Stil- og bildemessig virker han også enkelte ganger virker han inspirert av flere av Midtøstens filmskapere som for eksempel Amos Gitai.

«Zozo» har en del absurdistiske trekk, men føles hele tiden troverdig og sann. Den er aller best i filmens første del og siste del, der handlingen foregår henholdsvis i familien i Libanon og familien i Sverige – men midtpartiet fra der familien oppløses og Zozo kommer til Sverige gjør at filmen taper tempo og virker unødvendig for historien som helhet.

Men i de andre delene er Fares både intens, engasjert og så til stede i sin egen film at tilskueren nesten mister pusten. Imad Creidi (som faktisk likner på en mini-Fares) er en åpen bok som overleveren Zozo, og mye av filmen står og faller på ham.

Samtidig har Fares et og annet å si om det svenske samfunn, som er allmenngyldig for den nordiske velmente tonen. Og han gjør det på en måte som gjør oss ganske mye klokere.