Lagde liste over tabuer

Slik unngikk Rune Denstad Langlo klisjeene om landsbygda i sin siste film, «Jag etter vind».

Publisert

(SIDE2:) For 16 år siden vendte Rune Denstad Langlo hjem for å være sammen med sin bestemor etter at bestefaren døde.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

- Jeg var alene med bestemor i tre dager etter at bestefar døde. Jeg møtte døden for første gang og det brente seg fast, sier Rune Denstad Langlo til Side2. Nå har han laget sin andre film etter festival- og kritikersuksessen «Nord». «Jag etter vind» om motedesigneren Anna (Marie Blokhus) som vender hjem til sin arrige bestefar (Sven Bertil-Taube) når farmoren dør, er imidlertid ikke Langlos selvbiografi.

LES OGSÅ:Veiver ikke med hollywoodfanen

Ut av bygdeklisjeen
Filmen er spilt inn på Stokkøya i Trøndelag og i Berlin der Anna bor når vi treffer henne for første gang. Men selv om Anna vender hjem til et lite samfunn, er det ikke det typiske bygdesamfunnet vi møter.

- Dette er jo en homecoming-film. det ville være lett å plassere Anna i bygdestereotypien. Og jeg synes faktisk ikke det er sånn på bygda. Så jeg skrev en liste over neiting. Ingen tresnekker, ikke islendere, ikke bestefarsklokker, sier Langlo.

Han ønsket heller ingen bondenerd av en bestefar, men en konservativ og velutdannet mann. Da han hadde funnet sin hovedrolle i Marie Blokhus, valgte han å følge sin svigerfamilies store interesse og ønske om Sven-Bertil Taube. Langlo sendte manus og ba nestoren innen nordisk skuespill og visekunst om å lese det i sitt hjem i London.

- Jeg fikk en håndskrevet faks der han sa at han likte manuset og dette kunne han gjerne tenke seg. Den har jeg spart på, sier han.

- Et stort møte
Regissør og Blokhus satte seg på flyet til London for å prøvefilme Taube.

- Jeg synes det var ganske stort. Vi dro hjem til ham i London der vi ble generøst mottatt av både han, hans sønn og hans kone. Han har en veldig tilstedeværelse som person, og det føltes absurd at han skulle prøvefilme med meg, og ikke omvendt. Men da vi dro derfra. følte jeg at det er jo ham! Sier Marie Blokhus.

«Jag etter vind» er Blokhus' filmdebut etter flere år med teatererfaring. Hun gikk fire runder, hvorav siste var en lang samtale med Rune Denstad Langlo, før hun fikk rollen.

- Jeg har aldri tenkt at jeg håper jeg får en hovedrolle i en film, men jeg har håpet at jeg får jobbe sammen med de gode folkene, Og det har jeg fått her. Rune er en veldig inkluderende regissør og jeg fikk være med både på manusutviklingen og castingen, forteller Blokhus.

Rollen som Anna hadde umiddelbar resonans i Blokhus. Anna sliter med å stå i det vonde som har skjedd i fortiden, og har heller jaget etter vinden, det vil si dratt bort og aldri vendt tilbake, før altså bestemoren dør. Bestefaren er tilsvarende tynget av sorg og har lukket seg helt inne i seg selv. Men begge er de ganske frekke typer som ikke lar seg pelle på av noen, selv ikke begravelsesagenter eller velmenende naboer.

Samtidig blir det fort klart for publikum at ingen av dem er spesielt gode til å ta et oppgjør med egen sorg eller erkjenne at den i det hele tatt er der.

- Jeg har en kamerat som tok opp hele farmorens historie på bånd. Det kunne jeg tenke meg å gjøre også. Historier om besteforeldre og barnebarn er så ofte om harmoni, lørdagsgodt og kos. De er sjeldne om traumer. På et tidspunkt.tar jo de fleste av oss et oppgjør med våre foreldre. Men sjelden med besteforeldre. Vi spør aldri; hvem er du? Sier Rune Denstad Langlo.