Lå på sykehus en uke
Thom Hell måtte utsette plateslippet.
(SIDE2): - Jeg synes det jeg gjør er det kuleste i hele verden. Jeg lager musikken som høres best ut, i mine ører, sier Thom Hell med et lite smil.
- Jeg er nok min største fan, fortsetter han, med et litt større glis, før han forklarer:
- Det er nok fordi jeg er den eneste som vet akkurat hva låtene handler om, jeg husker nøyaktig hva som skjedde da jeg skrev dem. De er på en måte mine fotografi.
Kristiansanderen slapp denne uken sin femte skive, «Suddenly Past», og er også denne gang svært fornøyd med det han serverer sitt publikum.
Måtte operere
Opprinnelig skulle plata blitt sluppet for en stund siden, men den ble utsatt på grunn av venting på vinylen – og fordi Thom endte på sykehus.
- Jeg hadde slått armen skikkelig, og armen hovnet opp til det dobbelte. Det viste seg at jeg hadde fått betennelse i albuen. Jeg ble sendt rett til operasjon og måtte ligge en uke på sykehus etterpå, forteller Thom og viser fram arret i albuen.
- Men armen er bra nå. Kanskje ikke optimal, men det går helt greit å spille.
Og det er bra - foreløpig er det planlagt en to ukers release-turné, mens han selvsagt håper på å få spille masse til sommeren.
En måned av gangen
Men planlegge fremover i tid gjør han helst ikke.
- Jeg klarer ikke tenke så langt fram, maks en måned av gangen. Å bekymre seg for fremtiden er ikke noen vits.
| Thomas Helland aka Thom Hell (35)Album: I Love You (2004) Every Little Piece (2006) God If I Saw Her Now (2008) All Good Things (2010) Suddenly Past (2012)80-tallet Har sett filmen «The Princess Bride» rundt 100 ganger, to av yndlingsbøkene er Den Uendelige Reisen (Michael Ende) og Reisen til Nattens Ende (Louis-Ferdinand Célines). Elsker musikaler som Annie, Sound of Music og Little Shop of Horror, og tror selv det er årsaken til at han liker band som Genesis, YES og Gentle Giant - ettersom låtene forteller historier som er lenger enn de sedvanlige 3-minutterne.- Jeg synes mye fra 80-tallet er fint, sikkert fordi det var da jeg hørte eller opplevde mye for første gang. Jeg ser E.T., Indiana Jones eller Goonies om og om igjen. Da får jeg de samme følelsen som de ga meg som liten. Det gir meg en herlig følelse av å aldri bli voksen. |
Hva han skal bruke en eventuell million fra Statoil til – han er en av de nominerte til stipendet som deles ut under bylarm denne uken – har han derfor ikke tenkt veldig mye på.
- Men selvsagt, tingene vi gjør opp mot utlandet hadde blitt lettere å få til. Å spille ute er egentlig bare en utgift den første tiden. Alt koster – bare å få inn en anmeldelse i Mojo koster 20-30 lapper, det er mange småting man ikke tenker på koster så mye.
Hva fremtiden vil bringe på andre plan, er han heller ikke så ivrig på å dele med gud og hvermann. Eksen Marit Larsen og hva hun og bruddet har betydd for låtene på «Suddenly Past», er en ball han sier han har lagt død.
- Det viktigste er at jeg har det veldig bra nå.
Heller ikke sin nåværende kjæreste snakker han om, men han røper såpass at dersom han noen gang flytter tilbake til Sørlandet, så er det fordi han har formert seg.
- Det måtte ha vært fordi jeg hadde fått en unge. Men foreløpig har jeg ikke familie, så jeg blir værende, sier han.
Fotballgutt
Det er lettere å få noe ut av ham om fortiden dersom man går ennå lenger tilbake i tid. For unge Thomas drømte ikke om artistlivet – han skulle bli fotballspiller.
- Jeg skulle bli proff i Bundesliga. Og jeg var realistisk, det var allerede flere norske proffer i Tyskland da. England var laaang unna, sier han og vifter med hånda.
- Derfor hadde jeg blant annet tysk som valgfag. Men jeg angrer litt, jeg skulle tatt fransk, det er mer poetisk, sier han, men faller likevel ned på at tyskerne har en rekke store forfattere og diktere.
Fotballkarrieren endte på guttelaget, som 14-åring. Da tok andre interesser over – blant annet musikken. Det har nå altså resultert i kristiansanderens 5. skive, ei plate han selv beskriver som mer energisk enn de to foregående.
- Det var en mer spontant innspillingen denne gang. De to forrige var veldig gjennomtenkte, jeg brukte et år sist gang, med strykere og diverse. Det er definitivt pompøse elementer på denne også, men det er en helt annen energi her.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
- Lei av å sitte
Men denne gang har gitaren fått hovedrollen fremfor pianoet – Thom ønsker å være litt mer rockete.
- Jeg er lei av å sitte ved pianoet på konsertene. Det er dritkjedelig, det gir så dårlig kontakt med publikum. Med gitaren kan jeg gå mer rundt. Ikke for at jeg gjør mye av det, jeg må jo stort sett synge i mikrofonen, sier han og smiler.
Men også for egen del har han valgt gitaren som låtskriverinstrument, - det var slik han begynte artistkarrieren.
Men herr Hell liker også nye utfordringer. Ikke fordi det er noe han har lyst å gjøre, men fordi de er nettopp det – utfordrende. Som da det gikk en faen i ham og han sa ja til å være med «Korslaget».
Tvang seg på
Noe lignende gjør han dog aldri igjen.
- Til å begynne med var det fælt, men det ble fint etter hvert. Jeg måtte bare glemme å skulle forsøke å være kul. Dessuten, vi vant jo, og det er alltid fint når man er med på noe slikt.
Men så lenge det er musikkrelatert, er han med på det meste, sier han. Fem minutter senere modererer han seg og trekker det tilbake. Han er med på mye, men ikke alt.
- Jeg har koret og spilt på cirka 20 skiver, alt fra hip hop til elektropop. Også på musikk jeg ikke liker har jeg vært med på, - det er kult å være et instrument.
Det å skrive låter for og produsere andre har han også lyst å gjøre mer av, i tillegg til å kunne fortsette som artist. En karriere som startet med et ønske om å gjøre seg bemerket.
- På den første EP-en tvang jeg meg til studiotid. Jeg tenkte at «dersom jeg dør i morgen, så har jeg ikke gjort en dritt». Jeg spilte inn ti demolåter fra seks på kvelden til seks neste morgen. Følelsen da jeg gikk og la meg etterpå, er kanskje den beste jeg har hatt. Jeg hadde spilt det inne, det var noe av meg til ettertiden.
Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!
