Kvinner får arve storhertugtronen
Innfører like rettigheter for prinser og prinsesser.
(SIDE2): Storhertugdømmet Luxembourg føyer seg inn i rekken av monarkier hvor det heretter blir det eldste barnet som stiller først i arverekken, uavhengig av kjønn. Endringen ble kunngjort av hoffet i Luxembourg tidligere denne uken, skriver avisen Tageblatt.
Allerede i september i fjor skal storhertug Henri utstedt et dekret om endringene i arverekkefølgen. Endringen inngår som et ledd i en modernisering av den såkalte «familiepakten», som regulerer arvefølgen i Nassau-familien. Det er ventet at parlamentet vil vedta en lov som bekrefter den nye arveordningen.
Guillaume fortsatt arving
Nassau-familien har styrt Luxembourg siden 1890, da landet ble selvstendig nettopp på grunn av at arveregler. Fram til 1890 var landet i en personalunion med Nederland under kong Willem III. Kongen hadde ingen sønner, og da han døde arvet datteren Wilhelmina den nederlandske tronen. I Luxembourg hadde kvinner ikke arverett, og tronen gikk dermed til en fjern slektning av den avdøde kongen, den regjerende hertugen av Nassau.
De nye reglene for arverett i Luxembourg gjelder for etterkommerne etter dagens storhertug, Henri. Endringen får ingen betydning for dagens arvestorhertug Guillaume, som uansett er den eldste av storhertugens fem barn.
Har vært styrt av kvinner
Det betyr imidlertid at storhertugens datter, prinsesse Alexandra, som tidligere ikke sto i arverekken, etter alt å dømme rykker inn på tredjeplass i arverekken. Hun er nummer fire av storhertugparets barn, men hennes eldre bror Louis har frasagt seg arveretten.
Tidligere regler har ikke utelukket kvinnelige arvinger, men de har stilt bakerst i køen. Landet har likevel hatt to regjerende storhertuginner. I 1912 ble Marie-Adélaïde storhertuginne, og da hun sju år seinere ble tvunget til å abdisere, ble hun etterfulgt av søsteren Charlotte. Storhertuginne Charlotte regjerte fra 1919 til 1964, da hun abdiserte til fordel for sønnen Jean, faren til dagens regent.