- Kvinner er mer interessante monstre

(SIDE2:) I sin nyeste bok «Fasandreperne» følger Jussi Adler-Olsen en gruppe velbeslåtte menn fra den danske overklassen. De bærer på en mørk hemmelighet fra mange år tilbake. De føler seg truet av av sin tidligere venninne Kimmi, som nå er uteligger med evne til å forsvinne i Københavns gater.

Mer fra Side2. no: Sjekk forsiden nå

Sterke kvinner
Det er disse menneskene Avdeling Q, avdelingen som håndterer gamle, men ikke foreldede saker. Men sjefetterforsker Carl Mørck forstår ikke hvorfor mappen om de drepte tenåringssøsknene for mange år tilbake havner på hans pult.

- Alle mine bøker har egentlig hatt kvinnelige hovedpersoner. Jeg synes kvinner er mer interessante monstre. I ekstreme situasjoner reagerer de helt annerledes enn menn. Samtidig, når du ser folk som bor på gaten, så er det bare et faktum at kvinner glir bedre inn i gatebildet enn menn. Det har kanskje med at kvinner er mer utsatt for voldtekt, tyveri og annet enn mannfolkene er. De gjør seg mer usynlige, sier Jussi Adler-Olsen til Side2.

Det er serien om Avdeling Q, og etterforskerne Carl Mørck og kompanjong Assad, som har gitt Adler-Olsen hans store europeiske og engelskspråklige gjennombrudd. Tidligere har han skrevet tre store thrillere som ble mer populære i utlandet enn hjemme i Danmark tross gode kritikker.

Oppvokst på sinnsykehus
Den tidligere forlagsredaktøren, administrerende direktøren for Bonnier og lederen for den danske Fredsbevegelsen valgte å benytte etterforskere for uoppklarte saker fordi han mener det gir ham en bedre sjanse til å kommentere det danske samfunnet.

På norsk har vi foreløpig fått «Kvinnen i buret» og «Fasandreperne». I Danmark er «Flaskepost fra P» ute. Ikke bare kvinner er sterke figurer i Adler-Olsens bøker. Også mennesker med en spesiell psyke opptrer.

- Jeg er jo oppvokst på et sinnssykehus. Mine beste venner da jeg var liten var pasientene. Som barn gjennomskuet vi ofte når de hadde anfall og når de var simulanter, forteller han. Samtidig husker han godt hvordan de for eksempel gikk rundt juletreet, og følelsene og savnet plutselig ble for mye for en pasient. Det var mange store følelsesutbrudd en seks år gammel gutt ikke forsto.

- Men de menneskene og de opplevelsene har fulgt med i alt jeg har gjort. Jeg har en del «skjeve eksistenser» i vennekretsen og jeg mener det beriker min tilværelse, sier han.

Da «Fasandreperne» kom på dansk, ble nettopp overklassemiljøet Adler-Olsen beskriver i boken debattert. Fordi han kommer fra det selv. Han sier selv at han ble født med en sølvskje i munnen. Faren var en anerkjent psykiater, derav altså oppveksten på asylet.

Her kan du lese hvordan Jussi Adler-Olsen selv beskriver sitt livsløp.

- Ingen er trygge
Selv betegner han seg som en riktig 68-er, en politisk engasjert mann. Jussi Adler-Olsen sier han aldri trodde at det danske samfunnet skulle bli så delt som han synes det nå fremstår. Han mener «Fasandreperne» ikke nødvendigvis handler om å vokse opp med rikdom, men heller å vokse opp uten empati. Og det kan forekomme hvor som helst.

- Så ingen kan føle seg sikre i mine bøker, humrer han.

Tross at han gjerne vil ta opp temaer med sine krimbøker, er det den eldre etterforskeren Carl og hans kollega Assad som er bøkenes hovedpersoner. Deres ulike kulturer og kompliserte bakgrunnshistorier gjør at deres samarbeid ikke er knirkefritt.

- Assad er for Carl det Gunvald Larson er for Beck, sier han.

Blir TV-serie
Mens Jussi Adler-Olsen sitter og skriver sin fjerde bok om Avdeling Q, holder filmselskapet Zentropa og skuespiller Søren Pilmark (Erik König i «Forbrytelsen») på å forberede den store TV-serien om Avdeling Q. Den er foreløpig på begynnerstadiet.

- Jeg stoler fullt på Søren når det gjelder TV-serien. Han forstår virkelig mitt univers. Min kone holder styr på det som skjer fra bok til bok. Min oppgave er å skrive dem.

LES MER OM LITTERATUR PÅ SIDE2

Thomas Enger:Spås å bli den nye krimkometen
Søstrene Camilla Grebe og Åsa Träff: Lagde bok på e-post
Runar Vincents Johannessen: Kjempet seg tilbake til et godt liv
Orlando Figes:De tause barnas stemme
Edvard Hoem:Overrasket over alle uvennene
Jo Nesbø: – Skulle ikke skrive en førsteelsker