Kvinnene som kjempet den store kampen

De første som hadde rett til å stemme i verden var menn med skattbar inntekt av en viss størrelse.

Siden kvinner flest enten ikke fikk arbeide, eller hadde svært lav inntekt var det heller ingen kvinner som fikk være med å bestemme.

Det var kvinnesaksforkjempernes første og største kampsak - kampen for kvinners rett til å stemme.

Stem på "Historiens viktigste håndtrykk" under, og vær med i trekningen av tre håndverkere i tre dager.

Modige damer

I dag har vi både i Norge og de fleste i-land full stemmerett, og det kan vi takke flere modige kvinner for, som Olympe de Gouges- journalist og feminist som forfattet kvinnerettighetserklæringen, Elisabeth Yates - New Zealands og verdens første kvinnelige ordfører, Gina Krogh - norsk lederskikkelse og grunnlegger av flere kvinnesaksrettighetsorgansasjoner, Carrie Chapman Catt - første president i International Alliance of Women med flere.

Det er mange som har vært med på reisen og mange som fortjener takk, og derfor er det også vanskelig å finne det ene betydningsfulle håndtrykket.

Vi føler allikevel kvinnerettighetsforkjemperne skal med når vi nå nettopp skal kåre dette.

Historiens viktigste håndtrykk

I samarbeid medBundeGruppen kårer Nettavisen historiens viktigste håndtrykk.

I juryen sitter Thorvald Stoltenberg sammen med Gunnar Stavrum fra Nettavisen, deleier i Grieg-gruppen Elisabeth Grieg, partner i Wikborg Rein Ola Øverseth Nisja og konsernsjef i Bundegruppen Odd-Erik Bunde.

Din stemme teller

Våre lesere har sammen med juryen plukket ut noen håndtrykk som er nominert til historiens viktigste. Vi presenterer ett og ett i en artikkelserie fram til det kåres ett håndtrykk. Håndtrykket kåres av våre lesere i samarbeid med juryen.

Det første håndtrykket som er nominert er «Håndtrykket som markerte slutten på andre verdenskrig». Det neste er altså «Kvinnene som kjempet den virkelig store kampen».

Er du med på avstemningen kan du vinne tre håndverkere i tre dager.

Du kan se alle de nominerte, og gi din stemme her.

Norge som «fjerdemann»

I dag har kvinner i nesten alle land i verden stemmerett. New Zealand var først ute med stemmerett for kvinner i 1893, samme året som Elisabeth Yates ble verdens første ordfører.

Deretter fulgte Astralia (1902) og Finland (1906). Norge kan være stolte over å være det fjerde landet i verden som fikk kvinnelig stemmerett i 1913, Danmark og Island fulgte etter i 1915, og i Sverige fikk kvinnene stemmerett i 1921.  

I Brunei, Saudi-Arabia og Forente arabiske emirater er det fortsatt ikke kvinnelig stemmerett, og i Libanon er det kun kvinner med utdannelse som får lov til å stemme. Kampen er med andre ord ennå ikke over.