Kvinnene reagerte med vantro på sykehusets reaksjon
Ansatt som analyserer kreftprøver strøk til eksamen.
Da en av dem som analyserer kreftprøver ved Nordlandssykehuset strøk til eksamen, reagerte ledelsen med å søke om dispensasjon fra kompetansekravet, skriver Avisa Nordland.
Christine Klippenvåg Nordgård, Nina Meyer og May-Liss Pedersen har alle anmeldt Nordlandssykehuset i Bodø for brudd på helsepersonelloven og grov uaktsomhet i tjenesten. Bakgrunnen er at sykehuset i flere år har feiltolket celleprøvene deres slik at celleforandringer i livmorhalsen over tid utviklet seg til kreft. De reagerer med vantro på sykehusets reaksjon
Les deres kommentarer lengre ned i saken.
I et brev fra Kreftregisteret som AN har fått innsyn i, ber Nordlandssykehuset om dispensasjon fra regelen om at personell som analyserer celleprøver skal være autoriserte bioingeniører med videreutdanning på vegne av to av de ansatte ved patologienheten.
Strøk
Brevet ble sendt etter at en av de ansatte ved Diagnostisk klinikk hadde gjennomført videreutdanning, men strøket til eksamen. En annen som omtales har aldri deltatt på videreutdanning.
«Dette gjelder personalnære forhold som vi ikke kommenterer, og vi er av den bestemte oppfatning at politiet er best egnet til objektiv etterforskning og vurdering av slike forhold», svarer Nordlandssykehuset i en e-post til AN.
De vil heller ikke svare på hvor lenge de to fikk fortsette i jobben.
Avvik
Mangelen på kompetanse ved patologienheten ble avdekket under sykehusets internrevisjon i 2013 og registrert som et avvik. Brevet, som er datert i juli 2013, er sendt i et forsøk på rette opp i manglene, og begrunnes med at det er mangel på personell i klinikken.
I et nytt brev, denne gangen datert 14. januar 2014, skriver Nordlandssykehuset at screenerne uten autorisasjon som bioingeniører ikke lenger screener slike prøver.
Ikke lovhjemlet
Stefan Lönnberg er seksjonsleder hos Kreftregisteret. Han forteller at Kreftregisteret ikke har myndighet til å gi noen dispensasjon fra kompetansekravene i Kvalitetsmanualen (se faktaboks).
- Retningslinjene i Kvalitetsmanualen er ikke hjemlet i lov. Derfor kan vi heller ikke gi noen dispensasjon, sier han til AN.
Selv om kravene ikke er absolutte, understreker Lönnberg at det er helseforetakenes ansvar å sørge for at laboratoriene drives forsvarlig.
Ingen sammenheng
I AN sist fredag sa direktør Barthold Vonen at sykehuset har dokumentasjon på at manglende videreutdanning hos screenerne ikke er årsak til feiltolkning av de aktuelle prøvene. Han fastholder fortsatt at det ikke finnes noen sammenheng.
- De aktuelle prøvene er screenet av personell med og uten godkjent videreutdanning. Det er ingen opphopning av falske negative prøver fra screenere uten videreutdanning, sier han.
Screening av livmorhalskreft er krevende, og bare halvparten av tilfellene med celleforandringer blir avdekket i all norsk screening av livmorhalskreft. For kjertelcellekreft i livmorhals er følsomheten bare 15 prosent.
- Det er vanskelig å avdekke denne typen livmorhalskreft. Er det ikke da ekstra viktig at alle forhold ved avdelingen fungerer optimalt?
- Det er viktig at avdelingen har erfarent og kompetent personell og at driften er i trygge former. All screening av livmorhalskreft forutsetter imidlertid klinisk skjønn som en vesentlig del av diagnostikken.
Etterforskes
Salten politidistrikt etterforsker sykehuset for brudd på helsepersonelloven etter at tre kvinner har anmeldt sykehuset.
Det har ikke lyktes AN å få tak i politiadvokat Øyvind Rengård for å få bekreftet eller avkreftet om sykehusets bruk av personell uten formell godkjenning er en del av etterforskningen.
Kvinnen vil til bunns i saken
Kvinnene vil til bunns i om manglende kompetanse på avdelingen er årsaken til at de utviklet kreft.
Christine Klippenvåg Nordgård fra Bodø, Nina Meyer fra Sandnessjøen og May-Liss Pedersen fra Fauske har politianmeldt sykehuset for grov uaktsomhet i tjenesten. De representeres av bistandsadvokat Tarjei Ræder Breivoll i saken mot sykehuset.
Reagerer
De reagerer med vantro på at sykehusets reaksjon på at en ansatt stryker til eksamen i videreutdanning i klinisk cytologi, er å søke om dispensasjon fra kompetansekravet.
- Medisinsk direktør har hele tiden hevdet at det vi er utsatt for dreier seg om en rekke tilfeldigheter og ikke har noe med manglende kompetanse å gjøre. Jeg undrer meg på hvilken dokumentasjon han sikter til? spør Nordgård.
Nina Meyer mener sykehuset prøver å vri denne saken over til noe annet enn hva den egentlig handler om:
- Det er en kjensgjerning at screeningprogrammet ikke avdekker alle celledelinger og forstadier til kreft. Men dette gjelder ikke i tilfellene våre. Da hadde vi aldri fått medhold fra Norsk Pasientskadeerstatning, argumenterer hun og viser til den sakkyndige uttalelsen fra NPEs uavhengige patolog som ikke sår tvil om at forstadier og utviklet kreft skulle vært oppdaget og behandlet tidligere.
Avventer politiet
- Er det slik at dere ikke lenger anerkjenner at dere har gjort feil i sakene til Meyer, Pedersen og Nordgård?
- Vi anerkjenner og beklager sterkt at prøveresultatene for disse pasientene har vært feil. Det vi avventer med å konkludere med årsak til dette. Er det metodikkens begrensninger når det bestemte kreftformer, er det manglende faglighet hos screener, er det slurv som følge av høyt arbeidspress, eller andre forhold? Vi avventer til tilsynsmyndighet og politi som går dypt ned i saken har konkludert, skriver sykehusdirektør Paul Martin Strand i en e-post til AN.
Påvirker ikke forekomst
Forekomsten av kjertelcellekreft har doblet seg på 50 år.
Det er to typer livmorhalskreft, overflatecellekreft og kjertelcellekreft.
Når det gjelder førstnevnte, som er den vanligste formen for livmorhalskreft, har forekomsten blitt kraftig redusert etter at massescreeningsprogrammet ble startet opp i 1995.
Når det gjelder kjertelcellekreft, som er den krefttypen som går igjen i de feiltolkede prøvene hos to av pasientene, påvirker ikke screeningprogrammet forekomsten.
- Tvert imot har denne typen økt forekomst og er over dobbelt så høy nå som for 50 år siden, sier Gry Baastrand Skare, spesialrådgiver hos Kreftregisteret.
- Tross lav følsomhet og vanskelig å diagnostisere, er det normalt eller vanlig å overse celleforandringer, to ganger kreftforstadier og kreft i fire ulike prøver på samme pasient på fire år?
- Da forstadiefasen normalt er over 10 år og man har flere runder med screeningtester før kreft oppstår, kan de fleste forstadier oppdages i tide, sier hun, men understreker at screeningprøver, i likhet med andre diagnostiske prøver, aldri blir 100 prosent sikre.
- Det vil dessverre alltid være noen tilfeller som faller igjennom. Vi ønsker selvfølgelig å begrense disse tilfeller til et absolutt minimum og søker derfor stadig etter muligheter til forbedring, avslutter hun.