Kvalmende barnepike
Når oppdragelse ikke hjelper, får man ta til takke med litt magi.
Nanny McPhee – Storbritannia 2005. Regi: Kirk Jones. Med: Emma Thompson, Colin Firth, Kelly MacDonald, Angela Lansbury.
Aldersgrense: Tillatt for alle.
Selv med god oppdragelse og en passende mengde erfaring greier verken Emma Thompson eller Colin Firth å løfte denne søtsuppen av en film til anstendige høyder. Med en søskenflokk på sju som hovedpersoner, er det barna som denne gangen må dra lasset. Som rampeunger i filmen «Nanny McPhee» er de ganske sjarmløse. Litt lite oppmerksomhet rettferdiggjør ikke barnslig terror.
Historien om stygge Nanny McPhee er på film blitt en gedigen bløtkake for de aller minste. Et godt utgangspunkt for mange barn, men hva hjelper det når pynten blir overdådig og kremmen tyter ut over alt. Etter noen stykker blir man raskt kvalm.
Sju unger er blitt for mye å holde styr på for den ene barnepiken etter den andre. Alenepappaen Mr. Brown er desperat etter å finne noen som kan holde styr på den rampete ungeflokken. En gjeng med barn som ikke får vite konsekvensen av sine handlinger.
En siste nanny kommer allikevel familien til unnsetning. Hun er av typen som blir så lenge hun er uønsket av barna og drar når hun så blir ønsket. Med rikelig mengder magi hjelper hun sine «ofre» til å selv ta ansvar for sine handlinger. Rent pedagogisk er det ingenting å si på selve opplegget, men all magien ødelegger sikkert litt for denne oppbyggelige delen av handlingen.
Et anstrengt fargespekter og overdådige kostymer gjør heller ikke inntrykk. Alt er sikkert godt ment i forhold til å tekkes barna, men det blir litt mye av det gode.
I denne fantasiverden overlever den store familien av en ondskapsfull tante som sender faste bidrag til husholdningen. Denne nødvendige pengestøtten blir borte om ikke far finner seg en ny kone i løpet av en måned. Greier han ikke dette, må huset selges og barna sendes bort (?). Det er tydeligvis ikke så lukrativt å være begravelsesagent.
Denne geskjeften og barnas forhold til sin avdøde mor gir denne enkle filmen en liten ekstra dimensjon. Her behandler man død på en avslappende og fin måte. Det er jo litt lærdom i det.