Kua som ble gutt

Ingen fest av en film, men heller forvirrende om pattedyr som har byttet kjønn og ellers snakker dårlig norsk.

Publisert

Den ville låvefesten (Barnyard) - USA 2006. Regi: Steve Oedekerk.

Aldersgrense: 7 år.

Dette er gården der dyrene lever et villere liv så snart bonden har snudd ryggen. Kuer, høns, griser og alle andre dyr oppfører seg nemlig som mennesker på fritiden.

Man skal ikke legge seg oppi uvesentligheter, men når blei ei ku et hankjønn? Begynner man først å tenke på det, går det hardt utover selve filmopplevelsen. Storfehannen kalles okse eller stut, mens hunnen kalles ku, kvige eller kolle. Det er ikke til å unngå, men noen jur er godt synlig på både pappakua Ben og den viltre sønnen Otis. Jur finnes bare på hunndyr. Det er tydeligvis ingen som har lært regissør og manusforfatter Oedekerk dette.

Dette er jo bare tegnefilm, men maken til kjønnsforvirring skal man lete lenge etter. Norske unger bør etter denne filmen ta en tur på en ekte gård å lære seg hvordan det hele egentlig henger sammen.

Skal man så konsentrere seg om handlingen og livet på gården blir ikke humøret så veldig mye bedre. Stereotype figurer kommer med de samme kommentarene som vi har hørt tusen ganger før. Dette er verken en barnefilm eller en komedie som tar mål av seg til å fornye tegnefilmsjangeren. Den norske dialogen er kanskje ikke verre enn originalen, men dette er uansett lavmål og ganske flaut.

Vi møter den festglade kua Otis og vennene hans. De liker å tulle rundt og ta livet med ro. Dette gjør de mens pappakua Ben jobber hardt med å beskytte de andre dyra og holde deres menneskelige aktiviteter skjult for omverden.

En ulveflokk er i denne historien en konstant trussel mot dyrene på gården og det ender da også med at Ben bukker under en natt disse «udyra; er på tokt i hønsehuset.

Otis blir selvfølgelig valgt som etterfølger, og hans evner som leder settes raskt på prøve. Litt tull og rampestreker blir det allikevel tid til. Noe som igjen er ganske befriende, tatt i betraktning all søtsuppen som kokes på gården. Mer kjøtt hadde vært ønskelig.