Kryper under huden på deg

Tusen ganger god natt – Norge 2013. Regi: Erik Poppe. Med Juliette Binoche, Nicolai Coster-Waldau, Lauren Canny, Larry Mullen, Maria Doyle Kennedy, Mads Ousdal.

Aldersgrense 11 år

Rebecca Thomas (Juliette Binoche) er en av verdens beste krigsfotografer. Hennes mangeårige virke har gitt henne unik tilgang til en rekke farlige områder. Hun er vant til å manøvrere rundt i farlig farvann. Når hun får tilbud om å følge en kvinnelig selvmordsbombers forberedelser, griper hun den begjærlig. Men Rebecca havner midt i eksplosjonen, og plutselig får hun valget av ektemannen, å gjøre familien til det viktigste i sitt liv, eller de mange lidende menneskene som ikke har noen til å snakke deres sak.

Erik Poppe benytter seg av sin egen fortid som fotograf i konfliktområder, og egne samtaler han har hatt med sin datter når han har skapt «Tusen ganger godnatt». Manuset er skrevet av Harald Rosenløw Eeg, men det personlige dilemmaet er regissørens eget.

Det er blitt en intens, tidvis hjertevarm og dypt bevegende film, ekstremt sterkt båret fram av en i overført betydning nærmest naken Juliette Binoche. Binoche portrett av Rebecca gir oss innsikt i hvor «enkelt» det er for noen er å takle det ekstreme, men hvor fortapt man kan føle seg i det hverdagslige.

Skuddsalver er hverdagen for Rebecca. Den lune, varme familiefølelsen er minefeltet.

Juliette Binoches Rebecca er nærmest som et såret dyr. En person som forsøker å skru av engasjementet og spenningsfølelsen, men der energien og kanskje også skammen over ikke å klare det dirrer under hennes fysisk sårede ytre. Det er ingen tvil om at Rebecca elsker sin familie, men er hun bra for dem? Når Rebecca og datteren drar på besøk til et norsk flyktningeprosjekt i Kenya, ledet av Mads Ousdal, skjer det noe som får både henne og oss til å tvile.

Binoches mentale og fysiske endring i disse scenene er så voldsomme på lerretet at de nesten tar pusten fra en.

Binoche er filmens nav. Det er også hun som fungerer best, selv om hun støttes godt opp av Larry Mullen og Maria Doyle Kennedy som parets venner.

Noen av scenene på hjemmebane kan virke noe oppstyltet, men dette er egentlig mindre innvendinger. For sjelden har vi sett en skuespiller besitte lerretet på en så mektig måte i en norsk film som Binoche gjør i «Tusen ganger god natt». Hun sørger for at historien kryper inn under huden på deg, samtidig som hun stadig stiller deg et spørsmål; gjør jeg rett her?

John Christian Rosenlunds eminente foto veksler mellom det ekstraordinære og nærmest grotesk vakre fra konfliktområdene til en annen type skjønnhet i Rebeccas hjemsted i Irland. Men aldri, aldri lar Erik Poppe oss glemme hvor Rebecca kommer fra og hvor hun helst vil være.

Dette er en film du garantert vil diskutere med dine venner når du går ut fra kinomørket, den lar deg aldri, aldri stille deg likegyldig.

LES VÅRT INTERVJU MED JULIETTE BINOCHE: - Sjokket har satt seg i magen

LES VÅRT INTERVJU MED ERIK POPPE: - Jeg har lagt hodet på stabben

FLERE AV UKAS PREMIERER ANMELDT HER:

Ikke akkurat Royal Flush
The World's End: Gledelig dommedag
Fly:Mest for barna
Don Jon:Skal det være litt porno?
Captain Phillips:Hanks i farlig farvann