Kristofer Hivju var nær ved å miste rollen i «Game of Thrones»: - De var skikkelige forbannet på meg

OSLO (Side3): Etter flere måneders ventetid braker det løs 17. juli: Endelig er det premiere på en ny sesong med verdens mest populære TV-serie, «Game of Thrones».

Serien er basert på bøker av forfatteren George R. R. Martin.

Time Magazine skriver at bare i USA fikk nærmere ni millioner mennesker med seg sesongavslutning på sesong seks. Da har man ikke regnet med seertall fra utlandet eller strømmetjenester. At «Game of Thrones» også er en av verdens mest ulovlige nedlastete serier, gjør at man regner med at hver episode blir sett av titalls millioner mennesker.

Få, om noen, TV-serier kan vise til slik interesse, og forventingene til sesong syv er skyhøye.

Og midt i galskapen sitter en 38 år gammel, rødhåret, robust og skjeggete nordmann.

Kristofer Hivju har blitt en internasjonal stjerne etter han landet rollen som «wildling'en» (eller «skrælingen» som det heter i den norske oversettelsen), Tormund Giantsbane, i 2012. Nå, altså fem år siden starten, er det en sommerferieklar Hivju som møter Side3 på en kafé på Ekeberg. Eller kafé og kafé, Blafre Kafé er en kombinert kafé og barnebutikk et steinkast fra Hivjus barndomshjem og nåværende bolig. Det er kanskje ikke helt stedet man skulle tro en macho-mann fra Oslo ville utføre sine intervjuer, men mellom ammende mødre, barnevogner og (meget gode) kanelboller sitter en smørblid Kristofer Hivju.

- Ny sesong, ja, sier Hivju og trekker på det.

Han tar hånden gjennom skjegget, drar håret bakover og tenker seg godt om før en god slurk av Ramlösaen på bordet.

- Det har vært en veldig interessant reise å følge. Det har jo vært fem år nå. Samtidig som ambisjonene blir større, blir fansens forventinger større og presset på oss for å levere øker. Jeg føler at i denne sesongen her, hver eneste gang noen har foreslått noe – uansett hvor dyrt - er det ingen som har sagt nei. Ingen ønsker å være personen som holdt igjen. Med andre ord blir det en heftig sesong - kanskje den heftigste. Den har tatt ekstra lang tid å lage. Budsjettene har økt, samtidig som antall episoder har gått ned. Ja, det strammer seg til i Westeros. Det kan jeg love, sier Hivju med et hemmelighetsfullt smil om munnen.

Innspillingen har foregått over hele Europa - fra Island i nord til Spania i sør. Innspillingen av sesong syv har dog tatt lengre tid enn vanlig. Hele produksjonen og premieren ble utsatt noen måneder da været ikke var dårlig (!) nok for å gjenskape den mørke perioden seriens univers er inni nå.

For 38-åringen fra Norge, er det Island og Nord-Irland som hovedsakelig har vært hans base under innspillingen. Det var lange dager med til tider iskalde forhold.

- Det er en veldig fysisk jobb, i tillegg til at kostymet veier rundt 18 kilo,  så man må være godt trent. Inngangen til denne sesongen her var jeg litt mindre godt trent enn hva jeg har pleid, og det merket jeg godt under innspillingen, humrer skuespilleren og slår seg på magen.

Snakket seg til rollen

Historien om hvordan Hivju endte opp i rollen som Tormund kunne raskt endt annerledes. Faktisk kunne den ikke hendt i det hele tatt.

Ifølge Hivju selv var han nemlig ikke en av de vurderte kandidatene for rollen. Det var ivrige «Game of Thrones»-fans på nettet som satte det hele i gang.

- Jeg satt hos kiropraktoren i Trondheim da jeg plutselig fikk en telefon fra en amerikansk avis. De lurte om det stemte at jeg var blant kandidatene som ble vurdert for en rolle i «Game of Thrones». Jeg var på vei til å avkrefte rykte da jeg plutselig fikk en tanke: I stedet for å si nei, svarte jeg «no comment«. «Ok» var svaret. Før jeg visste ordet av det var ryktebørsen i gang, forteller Hivju med et smil.

Flere fans kastet seg på og de var overbevist om at det måtte være rollen som Tormund Giantsbane nordmannen ble vurdert til.

- Til tross for at jeg ikke ligner veldig på hvordan han er beskrevet i bøkene, likte fansen forslaget, legger han til.

Skuespillerens danske agent, Lene Seested, reiser til London for å sjekke om castingansvarlige har fått med seg det brennheite rykte om klienten. Det hadde de ikke, men de ville allikevel ikke la Hivju få prøvespille. De hadde så mange andre kandidater på papiret.

- Heldigvis er Lene som et tog med rakettmotor og gir seg ikke. Hun tar Mac-en til castingansvarlig og viser et bilde av meg: «Ok, vi tar en titt», svarer de, forteller 38-åringen ivrig.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Tapen blir værende i London og de castingansvarlige liker det de ser. På samme tidspunkt har den norske skuespilleren en rolle i storproduksjonen «After Earth» med Will Smith i hovedrollen. Som en del av promoteringen for filmen, skal Hivju være med på «Lindmo» på NRK.

At Oslo-mannen nå blir vurdert for en rolle i «Game of Thrones» er bare ekstra glasur på kaken. På vei fra Trondheim til Oslo får skuespilleren gode nyheter fra London: HBO elsker tapen og han er videre til auditionrunde nummer to.

Uheldigvis er det én viktig detalj han ikke får lest i eposten før telefonen dør.

- Det jeg ikke rakk å lese var det som var skrevet med stor skrift lenger ned i eposten: Dette er topphemmelig. Ikke prat om det til noen. Så når jeg går på «Lindmo» den kvelden og blir spurt om «Game of Thrones», bekrefter jeg at «ja, jeg er videre til neste runde».

Bekreftelsen skal vise seg å nesten koste han rollen før han har fått den. Utenlandske medier tolker nemlig skuespillerens intervju på norsk TV som at han har fått rollen, ikke bare «videre til neste runde».

Hivju, uten å vite om om stormen han har satt i gang, sender over en ny auditiontape til London. Han hadde enda ikke pratet med agenten.

- Da jeg endelig får fikset meg en ny telefon noen dager senere, har jeg omtrent 40 ubesvarte anrop og tekstmeldinger fra agenten min som forteller meg hvor forbannet folkene i HBO er på meg.

- Ikke bare har jeg opptrådt uprofesjonelt, jeg har satt agentbyrået i dårlig lys og. Jeg hadde jo solgt bjørnen lenge før jeg hadde sett den – jeg hadde ikke med meg gevær en gang! Det var tre dager der jeg var overbevist om at det hele var over. Jeg hadde kastet bort sjansen. Men plutselig ringer telefonen: «De elsker tapen. Rollen er din». Så da var det bare å sette seg på et fly til Belfast, ler Hivju og slår hendene sammen.

Skulle bli rockestjerne

Men karrieren til Hivju startet lenge før hans store kjeft «skaffet» han jobb i verdens mest populære TV-serie. Hivju kommer selv fra en teaterfamilie. Hans far, Erik Hivju, har vært fast inventar på flere av Norges største scener siden 1960-tallet, mens hans mor, Lieselotte Holmene, har reist land og strand rundt med eget teater.

Selv var det ikke skuespiller unge Kristofer skulle bli. Oslo-gutten gikk på musikk på musikk,- dans- og drama-linja på Manglerud videregående skole og skulle bli rockestjerne. Han spilte i bandet «Wax» med noen kompiser, og hadde moderat suksess i Oslo-området med spillejobber på Rockefeller og Sentrum Scene.

Eller, det var helt til skolen en dag satte opp William Shakespears' «Hamlet» og Kristofer fikk rollen som selveste Hamlet.

- Jeg fikk en følelse av dette var noe jeg bare måtte gjøre. Jeg følte jeg var bedre på teater enn å spille rock’n’roll! Etter det var det gjort og jeg skiftet over til dramalinja, forteller skuespilleren.

- Var det noe press om å bli skuespiller hjemmefra?

- Nei, det var mer et press for å ikke bli skuespiller. Ha-ha. De la opp hele barndommen slik: Hold han unna teateret, få han inn på håndball, klatring er bra, musikk er kult, men ikke teater, ler 38-åringen, før han legger til:

- For å være litt mer seriøs, deres mantra var heller å forberede meg på at et skuespiller liv ofte kan være veldig tøft. Det er et liv på bølgene. I prinsippet trenger man jo bare et publikum for å kalle seg skuespiller, men det er det jo ikke alltid man får. Det er mye oppturer og nedturer, og det var vel det de ville at jeg skulle vite. De presset meg for å se om jeg ville dette yrket nok - og det skjønte de at jeg ville.

Etter at videregående var ferdig, ble det en lang periode med friteater - en stil som kanskje ikke passer alle like godt. Hivju sier selv han gjorde «stykkene ingen andre ville gjøre». Blant annet huskes han godt for roller i stykker som «Jernbyrd», «Shopping and Fucking» og «Blodsprut».

- «Blodsprut» åpner med at jeg kommer inn på scenen i slow-motion. Det tar cirka 20 minutter. Så blir jeg avkledd og simulerer sex i fem-ti minutter. Etter dette blir jeg utkledd som jøde og torturert, før det hele avsluttes med meg i en julenissedrakt, dampende på en penisformet sigar. Det var seriøst og sært, men veldig, veldig gøy.

Hivju reiste videre til Danmark og tok tre år på Det statlige russiske akademi for teaterkunst. Da han kom tilbake, gikk ferden videre til Trønderlag Teater.

- Savner du teateret?

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

- Jeg var seks år på Trønderlag Teater der du arbeider dag og natt, men har alltid hatt en drøm og dyp kjærlighet for film. Da jeg bodde i Trondheim var jeg med i utallige kortfilmer. Så lenge noen kunne trykke på opptaksknappen, var jeg med. Men jo, teater er en del av meg og jeg skal spille teater i sommer. Det blir et stykke i Nidarosdomen der hele familien er involvert - både fattern og mor har en rolle i stykke. Gry, kona, er scenograf. Jeg regisserer stykket sammen med Liv Inger Grefstad og spiller hovedrollen. Så det er en familieproduksjon.

- Hvordan har spranget fra teaterscenen til store Hollywood-produksjoner vært?

- Jeg hoppet direkte fra «Karius og Baktus» til amerikansk film. Det er like mye galskap i Hollywood som det er i tennene til Jens, så overgangen gikk lett. Etter mange kortfilmer som kostet 7 kroner og 40 øre, så fikk jeg en rolle i «The Thing». Etter det «After Earth», humrer Hivju.

- Hva vil du si er den største forskjellen mellom norsk og utenlandsk film - og serieproduksjon?

- For meg er det å lage film eller TV akkurat det samme uansett hvor man er: Man har en regissør, en fotograf og et manuskript. Alt annet er bare der for å støtte opp under det. Om det er 400 mennesker på settet eller fire som jobber ræva av seg for å få til det beste produktet, så påvirker det veldig lite. Ja, på store produksjoner har du flere folk som skal passe på deg, at kostymen sitter, sminken er på plass og så videre, men jeg må uansett huske mine replikker og stå foran kameraet og gjøre en jobb. Så om man blir kjørt til settet i en Jaguar eller Kia, er ikke så farlig for meg, forklarer skuespilleren.

Foruten det amerikanske markedet, har 38-åringen blitt et kjent navn i Skandinavia, og spesielt Sverige. Hivju hadde en rolle i Ruben Östlunds «Turist» (2014), en rolle han vant en Guldbagge for, svenskenes svar på Amanda-prisen.

Oslo-mannen har også tatt over stafettpinnen for Mikael Persbrandt i filmserien «Beck», som partneren til den svenske etterforskeren Martin Beck. Her spiller Hivju den norske etterforskeren Steinar, beskrevet som «Oslo-politiets svar på Petter Northug».

Så langt har det blitt fire filmer, totalt skal han i hvert fall være med i syv.

- Beck har vært et viktig prosjekt for meg. Jeg har lært veldig mye, fått utviklet meg og fått spille en hovedrollen. Jobbet mye, samt vært med som produsent som igjen gir meg muligheten til å kommentere manuset, klipping og hele prosessen i skapelsen av produktet. Det har vært et slags drømmeprosjekt.

Hivju legger til at han synes det er kult svenskene turte å tenke «utenfor boksen» da de skulle hente inn en erstatter for Persbrandt etter 31 filmer.

- Jeg elsker å bli overrasket, og det var det en overraskelse med «Beck»: - «Ok, nå går Persbrandt ut, hvem kan vi velge? Jo, vi går for en skjeggete, rødhåret nordmann til å spille politimann». Det er kult, smiler 38-åringen.

Ja, så var det dette skjegget da. Hivju avslører at i den første sesongen av «Game of Thrones» han deltok i, var det løsskjegg som ble brukt. Da en medskuespiller ble skadet, ble innspillingen utsatt til skjegget var langt nok og løsskjegget kunne kastes. Nå har det rødhårete skjegget blitt hans varemerke.

Faktisk er skjegget kontraktfestet om at det må være på plass så lenge han har en rolle i serien. Tidligere i år gikk fansen banans da Hivju delte et skjeggløst bilde av seg selv med sine over 700.000 følgere på Instagram.

- He-he, ja. Det var et bilde fra 20-årene jeg fant. Ble godt mottatt det, smiler Hivju.

- Nettsiden Buzzfeed laget blant annet sak på det med tittelen «Du må legge deg ned etter å ha sett Tormund uten skjegg».

- Ha-ha. Ja, fin den.

- Det amerikanske magasinet Cosmopolitan kåret deg til den kjekkeste mannen i «Game of Thrones»-universet. Tanker om det?

- Gjorde de det? Så hyggelig. Det gir meg håp etter skjegget og! Under skjegget skjuler det seg altså en kjekk, ung mann. Hvem hadde visst det? spør Hivju retorisk, før han bryter ut i høylytt latter.

- Kit Harrington (Jon Snow) ble kåret til verdens åttende mest sexy mann samme året jeg ble kåret til Norges nest mest sexy mann. Da jeg forklarte Kit at det å havne som nummer to i Norge er som å komme som nummer fire i verden, siden nordmenn er så vakre mennesker. Da var han kun interessert i å høre hvem som ble kåret til Norges mest sexy mann. «Drit nå i det», var alt jeg sa til han, forteller skuespilleren, før han igjen bryter ut i latter.

- Hvordan er det å ha blitt en slik fan-favoritt?

- Det er veldig hyggelig. Folk er fantastiske. Jeg var i Jordan nylig og selv der er det folk som følger med på serien. Jeg prøver å være kul og grei, og gi fansen det de vil ha. Ta et bilde, skrive en autograf og kunne si hei.

- Hva med den kvinnelige fansen?

- Ha-ha. Jeg er en godt gift familiemann. Mitt inntrykk er at fans generelt er mer opptatt av rollen og karakteren du spiller enn deg som person.

Det tøffe ytre til tross, Hivju understreker at han ikke er like villmann når kameraene er slått av som mange kanskje tror på grunn av rollene han ofte havner i.

- Jeg kan ikke noe for at fått den masken jeg har fått. Jeg må kunne lage min egen personlighet uten å måtte forholde meg til hvordan jeg ser ut. Men som skuespiller er det en fordel å vite hvordan du ser ut og hvordan du kan bruke det til din fordel.

- Du er ikke bekymret for å bli typecastet kun i macho-roller?

-  Da jeg først anla skjegg fikk jeg nettopp den beskjeden «du kommer til å bli typecastet», «du vil bare få action og machoroller», men jeg har ikke opplevd det. Skjegg er jo bare en sosial norm. Før hadde jo alle skjegg og nå vokser skjegg på menn som aldri før, sier han entusiastisk.

- Er du like tøffing som du virker utenfor kameraet?

- Da er jo spørsmålet: Hva er tøff? Å være tøff for meg er å ha det som kreves, men ikke bruke det når det ikke kreves. Altså, er det tøffere å være iskald med steinansikt eller å kunne grine av begeistring? Hva er tøffest? Jeg mener at maskulinitet er å ha hele rekkevidden: Å være en myk sofapappa, men samtidig løpe triatlon eller forsvare en kompis på byen. Det ene utelater ikke det andre. Det må være plass til begge deler. Tormund er en tøff type, men når min karakter ser hans folk blir slaktet ned og har tårer i øynene, så gjør det han ikke mindre tøff i mine øyne.

- Jeg mener mannsrollen er blitt så fleksibel. Jo større rekkevidde, jo bedre. Så er det gøy å gjøre noe helt annet, som «Turist». Der ligge jeg jo bare å furter i sengen. Han er jo egentlig en tøff type, men ikke sånn emosjonelt.

- Du har jo blitt et slags symbol på den stereotyp macho-mannen i dag. Hva tenker du om mannsrollen i dagens samfunn?

- Vel, la meg gi deg et eksempel: Vi skulle skyte en scene i «Beck» her forleden. Da trengte vi en statist og regissøren hadde bedt om en «langhåret punker med tatoveringer og han skal trille på en barnevogn». Og det var ingen som stilte spørsmål ved det. Det at menn tar mer ansvar for ungene sine nå enn før er jo bare bra for alle. Menn tjener jo bare på det! Jeg føler bare at den moderne mannsrollen har gitt menn mer spillerom til å være bedre, større følelsmessige og dynamiske mennesker. Spørsmålet er vel heller om kvinner liker det de har fått. De ønsket seg menn som var mer følsomme, forståelsesfulle og myke, men vil de egentlig ha det?

- Hva med din egen kone?

- Hun er en kriger. Jeg håper og tror hun er fornøyd med det hun har, men hun blir veldig glad når jeg jobber i hagen. Det er et stort pluss i margen, humrer skuespilleren.

- Kan være streng i kontrakter

Borte fra iskalde innspillinger på Island eller lange dager i Sverige, lever Hivju en vanlig familiehverdag i Oslo med kona Gry Molvær Hivju (44) og deres to døtre, Noor (9) og Sylja (8). Kona møtte han på midten av 2000-tallet på en sushibar i Trondheim. Molvær Hivju var da programleder for «Schrödingers katt» på NRK, mens Hivju jobbet på Trønderlag Teater. Hvem som sjekket hvem husker han ikke.

- Det var i hvertfall jeg som satte meg ned ved bordet hennes. Hun vinket først, men jeg tok det vinket veldig bokstavelig.

Etter ti år som kjærester, giftet de seg i 2015. Molvær arbeider i dag som dokumentarfilm-regissør og fotograf. Hivju forteller at det ofte kreves mye logistikk for å få hverdagen til å gå opp.

- Vi er to filmarbeidere i samme hus, og vi har et sterkt ønske om å opprettholde et normalt og balansert familieliv. Det er selvfølgelig en logistisk utfordring til tider der vi har prøvd og feilet sammen. Vi bodde nylig en måned i Sverige i forbindelse med «Beck», og så i Ålesund da Gry skulle jobbe der. Nå er jeg heldig å være i den posisjonen at jeg kan være streng i kontrakter, ha muligheten til å reise hjem og være med familien i så så mange dager.

- Det skal være en ganske fet rolle for at jeg reiser bort i lang tid. Jeg gidder ikke å ta en rolle der jeg må være i Canada i fire måneder, spesielt ikke i den alderen ungene er i nå. Man må tenke litt hva som er viktig i livet og for meg er det viktig å være mye med familien min. Det er lett å sitte på et hotellrom å være dønn ensom. Det er et stort puslespill som kan være komplisert, men når vi følger planen går det bra, forteller skuespilleren.

Døtrene er enda for unge til å se pappa svinge øksen på «Game of Thrones», men én ting måtte han vise dem.

- Jeg husker det var om isklatring på «Newton». Da forteller jeg at slik har jeg også gjort. «Ja, særlig» er svaret. Da var det bare å finne frem isklatringsscenen fra «Game of Thrones». Da fikk de store øyne, avslutter Hivju.