Krigføring i korssting

(SIDE2): I begynnelsen av 20-årene hadde jeg en jevngammel gammel nabo, la oss kalle denne naboen for «Gerd». «Gerd» var en hyggelig nabo, en jente i et skall på rundt 20 år - inni var nemlig «Gerd» sikkert 70 år - minst!

Den gangen var en kopp pulverkaffe og en tørr brødskalk det meste du kunne håpe på dersom du kom på besøk til meg. Jeg var en fattig student, som stort sett kun hadde noen øl og kanskje ett glass syltetøy i kjøleskapet.

Men på besøk hos «Gerd» fikk du gjerne servert nytrukket kaffe og marsipankake, og den var selvsagt hjemmelaget.

Det tok kaka den dagen jeg besøkte henne og hun ville lære meg å brodere. «Gerd» hadde nemlig dilla på korsstingsbroderi. Over alt i hennes leilighet hang det innrammede broderier av blomster, Disney-figurer, og var det jul så var selvsagt julebroderiene også tatt fram.

Siden den dagen har jeg forbundet alt som heter korsstingsbroderi med en sånn typisk «Gerd» – helt til nå.

Jeg har nemlig fått møte Astrid Loraas og Mona Pedersen, to kvinner som har startet en folkebevegelse. En liten krig. Loraas og Pedersen har skapt geriljabroderi.

Folkebevegelse
Det er to år siden Loraas og Pedersen møttes for første gang. Et møte som har ført til syv utstillinger, massiv medieoppmerksomhet og, i skrivende stund, mer enn 15.000 medlemmer på Facebook-gruppa. Med to år fylt av så mange begivenheter er det derfor naturlig at duoen nå lanserer boken om folkebevegelsen; «Geriljabroderi».

- Da jeg fikk boka i hånda første gang ble hele prosjektet mer virkelig. Når man har utstillinger er prosjektet kun virkelig i den aktive utstillingsperioden og bildene blir spredt for alle vinder etterpå. Med Geriljabroderi-boka lever alle bildene og utstillingene evig, med den har jeg hele prosjektet bokstavelig talt i hendene, sier Loraas til Side2.

«KØDD»
I boka beskriver Pedersen hvordan hun i sin oppvekst følte at håndarbeid var tynget av dyd og plikt, at hun ikke var særlig flink og at det alltid ble kluss et sted. Men det var da datteren hennes kom hjem fra skolen en dag og trengte hjelp til et korsstingsbroderi av en tulipan, at Pedersen gjenkjente sine egne barndomstraumer. Sammen løste de likevel oppgaven, og Pedersen følte for første gang en lyst til å brodere.

Men tradisjonelle broderier funket dårlig i Pedersens hjem, og etter inspirasjon fra alternative broderier hun hadde sett på internett fullførte hun sitt første av det som senere skulle få navnet geriljabroderi, med inskripsjonen: «KØDD».

Facebook-gruppe
Broderiene var en privat affære for Pedersen, helt til den dagen hun brukte dem som et utgangspunkt for Facebook-gruppa «For et mer aggressivt korsstingsbroderi».

- Jeg hadde ingen idé om at prosjektet skulle ta av så til de grader. Det hele har vært en litt sånn «gremlins-aktig» affære der du sitter hjemme i stua og koser deg, og plutselig innser at du har skapt et monster. Det har vært helt utrolig gøy, sier Pedersen.

Loraas holdt selv på med noe hun i boka beskriver som «enten du liker det eller ikke, så er det sånn, dessverre»-broderi, da hun oppdaget Pedersens Facebook-gruppe. Loraas falt for ideen og kontaktet Pedersen med forslag om å holde en salongutstillingen. De møttes på en kaffebar på Grønland, og akkurat her startet Aksjon Geriljabroderi.

Bilder fra salongutstillingen på Sound of Mu 2009:

2636

Til den som har alt
Slik beskriver boka hvordan det hele ble til og hvordan prosjektet utviklet seg videre til hundrevis av «aksjonister», mangfoldige utstillinger og medieoppmerksomhet.

Her får du blant annet servert korsstingsbroderiets historie, hvordan du lager et geriljabroderi og selvsagt geriljaborderistenes ni bud. I tillegg er boka full av bilder av hysteriske, ironiske og aggressive korsstingsbroderier, og flere kulturpersonligheter har også bidratt med sine ord i boken. Geriljabroderi er definitivt årets julegave til den som har alt.

Astrid Loraas har tidligere vært ansatt i Mediehuset Nettavisen.